Foto: Tom Henning Bratlie
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Forfatter Olav Østrem har nylig gitt ut boka Hatefulle ytringer, sprunget ut fra en idé om at vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av hets og sjikane.
Han synes det er foruroligende at én av fire mener i ISFs undersøkelse for Fritt Ord at rasistiske ytringer er greit, og mener det vitner om at vi har et problem.
– Jeg som mange andre vil gjerne ha en tøff offentlighet der vi kan krangle så busta fyker om blant annet politikk og religion. Men når vi blir usaklige og går på person, har vi bomma. Vi må lære oss å skille mellom ytringer om emne og sak og ytringer om person og bakgrunn, sier forfatteren til vl.no.
– Et av formålene med paragrafen er å forhindre at folk trekker seg tilbake. Det finnes mange som ikke tør å ta del i offentligheten fordi de der møtes av tøffe ytringer som handler om hvem de er, ikke hva de mener.
Flere spørsmål enn svar
Anki Gerhardsen sitter i den regjeringsnedsatte Ytringsfrihetskommisjon, som har i oppgave å undersøke hvordan det står til med ytringsfriheten i Norge. Gerhardsen forteller at kommisjonen blant annet har diskutert straffelovens paragraf 185, som hun mener er uhensiktsmessig diffus.
– Hva betyr hatefull? Hva betyr å forhåne noen? Hva er ringeakt? Hvis jeg sier at en navngitt leder for Jehovas vitner er med på å ødelegge sårbare menneskers liv, har jeg da forhånet noen? Hva er religionskritikk og hva er hatefullt?
