Foto: Unsplash
– Dette vil styrke rettssikkerheten for dem som klager på vedtak, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB.
Regjeringspartiene ble allerede på Granavolden i januar 2018 enige om at noe burde gjøres med klageordningen for utlendingssaker, som ligger hos Utlendingsnemnda.
Nå er endringene klare og blir tirsdag sendt ut på høring.
Kort oppsummert åpnes det for mer innsyn i saksbehandlingen, flere rettigheter for mindreårige og at flere saker behandles ved at klageren får møte opp personlig.
– Dette betyr blant annet at den som klager i en sak, får bedre forutsetninger til å forbedre seg på hva saken handler om og imøtegå de argumentene som kommer opp. Det er viktig for rettssikkerheten, sier Venstre-leder Guri Melby til NTB.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad mener endringene som foreslås, er viktige for en god behandling av saker som berører barn.
– Antall timer med fritt rettsråd øker i saker hvor det er foreldrenes brudd på utlendingsloven som er grunnlag for utvisning. Og det gis rett til personlig fremmøte i saker hvor det er vesentlige interessemotsetninger mellom barn og foreldre, forklarer han.
I tillegg skal saker om utvisning som hovedregel behandles med personlig fremmøte hvis utlendingen tidligere har hatt norsk statsborgerskap som er tilbakekalt, og vedkommende har barn som bor i Norge.
Klageren vil også få rett til innsyn i deler av vurderingene og forberedelsene nemnda gjør i saken.
For øvrig vil mindreårige som får tilbud om saksforberedende samtale i en sak som behandles av Utlendingsnemnda, få tilbud om advokat i forbindelse med samtalen.
– Noen ganger er faktum i saken veldig godt opplyst og konklusjonen innlysende. Da er det unødvendig med personlig fremmøte, sier justisministeren, som påpeker at alle har mulighet til å bringe saken inn for en domstol og få mulighet til å legge fram sin side av saken der.
Flere har også tatt til orde for å innføre en såkalt topartsprosess for saksbehandlingen, for eksempel ved at både de som klager og UDI, som har behandlet saken, møter opp for å argumentere for sin sak.
Dette sier regjeringen nei til.
– UNE skal fortsatt være et nøytralt forvaltningsorgan og ikke en særdomstol. Vi har domstoler som behandler utlendingssaker, og som gjør det på en trygg og god måte, sier Mæland.
Hun påpeker også at det ikke er noen balanse i forholdet mellom en klager og UDI, som har et stort apparat.
– Spørsmålet krever eventuelt en grundigere vurdering, og regjeringen vil komme tilbake til dette i en senere prosess, sier Mæland.
Forslagene sendes nå på høring fram til 15. august.
