Det viser en rapport fra det internasjonale journalistprosjektet Lost in Europe som dekker treårsperioden januar 2018 til desember 2020.
Offer for kriminelle
Federica Federica Toscano, advokat og engasjert i den ideelle organisasjonen Missing Children Europe, sier til The Guardian at det høye antallet savnede barn viser at myndighetene ikke klarer å beskytte barna.
– Kriminelle organisasjoner har i økende grad mindreårige asylsøkere som mål for slavearbeid, tigging og sex-salg.
En av seks under 15 år
Rapporten avdekker at 18 000 enslige, mindreårige asylsøkere forsvant i tidsrommet januar 2018 til desember 2020 etter at de ankom europeiske land, inklusive Hellas, Italia og Tyskland. Bare i løpet av 2020 har 5678 barn forsvunnet fra europeiske land, melder The Guardian.
Flesteparten av barna som forsvant i løpet av disse tre årene kom til Europa fra Marokko. Algerie, Eritrea, Guinea og Afghanistan troner også på toppen av opprinnelseslandene. Ifølge tilgjengelige data var 90 prosent av barna gutter, og en av seks var yngre enn 15 år.
– Det er mange grunner til at disse barne forsvinner, sier hun Toscana videre; – inkludert den langvarige og tunge prosedyrene for å oppnå internasjonal beskyttelse eller bli gjenforent med familien.
412 forsvunnet fra Norge
Lost in Europe fant at tallene på savnede barn ofte var svært ufullstendige og usikre, noe som tyder på at antallet er mye høyere. Spania, Belgia og Finland oppga tall bare ut 2019, Danmark, Frankrike og Storbritannia hadde ingen tall overhodet.
I perioden 1.1.2015-31.3. 2021 forlot 854 enslige, mindreårige asylsøkere norske mottak uten å oppgi ny adresse. 442 av disse har nå kjent oppholdssted, de fleste i utlandet. 68 personer har fått opphold og er bosatt i Norge, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI) til Utrop.
412 enslige, mindreårige asylsøkere har altså forsvunnet fra norske mottak. Ingen vet hvor barna oppholder seg i dag. De er sporløst forsvunnet.
Et flertall av de som flytter fra mottak uten å oppgi ny adresse, fordeler seg på to hovedgrupper ifølge UDI: de som forlot mottaket svært tidlig i asylprosessen og de som dro etter å ha fått avslag.
Frivillig botilbud
De forsvunnede barna er mellom 15 og 18 år. Enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år blir sendt til egne omsorgssentre som Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for.
– Mottakene er et frivillig botilbud for asylsøkere mens søknaden er til behandling. Beboerne kan forlate mottaket når de måtte ønske det, og UDI har ingen myndighet til å holde dem tilbake. Det har vært bred politisk enighet om at asylsøkerne skal ha en mest mulig normal tilværelse mens søknaden deres er til behandling, sier Thomas Theis-Haugan i UDI.
Han hevder at noen av de savnede kan være voksne:
– Det store flertallet av asylsøkerne som kommer til Norge, har ingen papirer eller bevis som kan bekrefte alderen, og må da registreres med den alderen de oppgir selv. Er vi i tvil, gjennomfører vi aldersundersøkelser av dem som sier de er mellom 15 og 18 år. Antatt alder settes ikke før det fattes vedtak i asylsaken, derfor kan en del av dem som forsvinner før vedtak, i realiteten være voksne, sier han.
Styrket varslingsrutinene
Theis-Haugan sier at UDI påser at barn og unge får god informasjon om hvordan man skal forholde seg hvis man utsettes for menneskehandel eller lignende.
– Hvis mottaksansatte har mistanke om at en enslig mindreårig asylsøker tenker å forlate mottaket, snakker de først med barnet selv, og kontakter eventuelt politiet for å få en sikkerhetsvurdering.
UDI har siden 2015 styrket varslingsrutinene når det kommer til enslige, mindreårige asylsøkere som forlater mottak. Mottakene skal varsles senest innen et døgn. Mottakene varsler deretter lokalt politidistrikt, barnevernstjenesten, representant/verge, advokat, UDI ved ASA. Det er politiet som skal etterforske eventuelle kriminelle handlinger.
UDI bistår politiets etterforskning og det stilles krav til mottaksansatte å undersøke nærmere omstendighetene knyttet til at vedkommende har forlatt mottaket.
– Det er viktig å understreke at tallene er dynamiske, de endrer seg. Noen personer kommer tilbake igjen til mottaket eller oppgir at de bor på privat adresse, eller vi får melding om at de er i et annet europeisk land. Tallet for en gitt periode vil derfor forandre seg, sier Thomas Theis-Haugan.
