Foto: Cappelen Damm
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
– Tegnene er mange på at ytringsklimaet i norsk offentlighet blir stadig hardere, samtidig som myndighetene tar utfordringene med nedsettende karakteristikker mot utsatte grupper på største alvor. Dette gjør at vi alle trenger mer kunnskap om konsekvensene av hets og sjikane, og kjennskap til grensene for straffbare ytringer, sier jurist og journalist Olav Østrem til cappelen.no.
En ny undersøkelse fra Fritt ord og Institutt for samfunnsforskning viser at et klart flertall av befolkningen i Norge mener at det bør være rom for ytringer i offentligheten som ulike grupper kan oppfatte som krenkende.
Ytringsgrenser
Forfatteren mener vi alle bør bli fortrolige med grensene i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer og hva loven faktisk sier.
– Gjennom domstolenes praktisering og andre uttalelser om paragrafen fungerer straffeloven § 185 som en grense vi alle kan forholde oss til. Vi kan krangle og diskutere så fillene fyker, kritisere hverandre for meninger, holdninger og oppførsel, veldig gjerne om spørsmål knyttet til religion og politikk, men usaklige og stygge beskrivelser utelukkende knyttet til identitetsmarkører har ingen plass i offentligheten.
Forklarer straffbare ytringer
I boken gir Østrem bedre innsikt i når en ytring blir straffbar. Han forklarer hva som er en diskriminerende eller hatefull ytring.
– Vår samlede kunnskap om paragrafens eksistens og dens innhold har garantert forbedringspotensial, men de siste årene har flere og flere fått øynene opp for hva som er greit og ikke greit å si. Det har begynt å demre for oss at loven også gjelder i diskusjonsgrupper på Facebook. Politiets og domstolenes prioritering av paragrafen gjør at ofre for hatprat nå har følelsen av å bli tatt på alvor ved at straffansvaret for hatefulle ytringer gjøres gjeldende.
