Foto: Alejandro Decap
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Før jul kom kritikk fra barneombudene i Norden, som krevde at det innføres en aldersgrense på 15 år for omskjæring av gutter.
Vårt eget barneombud Anne Lindboe mener inngrepet er “smertefullt, komplisert og at det kan gi alvorlige bivirkninger“. Dessuten handler det om guttenes mulighet til å bestemme over egen kropp, mener hun.
– Guttene selv skal få bestemme om de vil omskjæres, sier hun bestemt til NRK.
Omskjæring av jenter har alvorlige helsemessige konsekvenser, mens mannlig omskjæring har flere helsemessige fordeler.
Reaksjoner
For to år siden kom omskjæring, og da særlig rituell gutteomskjæring, opp som rikspolitisk sak. Helse- og omsorgsdepartementet hevdet i en høringsuttalelse at rituell omskjæring av gutter ikke kunne anses å være i strid med barnekonvensjonen.
Reaksjonene var mange og ulike. Islamsk Råd Norge og Det Mosaiske Trossamfunn, som representerer de to gruppene i Norge som i størst grad praktiserer rituell omskjæring, var positive.
– Ofte fremheves det at inngrepet er religiøst og ikke medisinsk begrunnet. I og for seg er dette ganske riktig. Men det faktum at omskjæringen er religiøst begrunnet i jødedommen, forhindrer ikke at den også kan begrunnes medisinsk, skrev DMT i sin høringsuttalelse.
Islamsk Råd Norge skrev i sin uttalelse at de “anser omskjæring av guttebarn for å være helt sentral for religionsutøvelsen.”
– Følgelig er omskjæring understøttet av den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 9 om ”Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet”, heter det videre.
Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo på sin side beskrev det som underlig at departementet synes å legge til grunn at det er medisinske fordeler med gutteomskjæring.
Et innvandringstema
I de senere tiårene, og særlig gjennom en økende innvandring fra majoritetsmuslimske land, har omskjæring, og særlig “kvinnelig omskjæring”, blitt et tema som ikke lenger handler bare om helse, men også om integrering og kulturmøter.
Problemstillingen har imidlertid vært kjent lenge i andre land. En rapport fra New England Journal of Medicine, fra så langt tilbake som i 1994, påpeker problemstillinger som tas opp i dag her til lands.
– Samfunn der den utvidede familien er viktigste kilde til sosial og økonomisk trygghet, og hvor dette ikke har blitt erstattet av en moderne velferdsstat, gir kvinner få andre alternativer enn ekteskapet. Som innflyttere i møte med en sterkere majoritetskultur får opprinnelig identitet en større betydning. Statustapet for mange menn og familiefedre gjenopprettes ved å praktisere hjemlandets skikker.
Skill mellom kvinnelig og mannlig omskjæring
Her hjemme har norsk-somalieren Abdi Ali Gele forsket på omskjæring og kjempet mot kjønnslemlestelse av kvinner blant somaliske innvandrere. Gele hevder man må skille på kjønn når det gjelder omskjæring.
– Omskjæring av jenter har alvorlige helsemessige konsekvenser, mens mannlig omskjæring har flere helsemessige fordeler.
– I hvilken grad er det riktig å si at mannlig omskjæring er medisinsk forsvarlig?
– Noen ganger kan det fører til smerte og blødning, som likevel kan minimeres hvis operasjonen blir gjennomført av profesjonelt helsepersonell. Medisinsk omskjæring blir brukt som redskap for hiv-forebygging i Afrika, og mange land på kontinentet promoterer praksisen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har også akseptert betydningen av medisinsk omskjæring for hiv-forebygging.
Handler om tro og kultur
Omskjæringspraksisen hevder Gele er basert på religiøs tro og sterke tradisjoner som ikke er lett å bli kvitt.
– Mange foreldre er dessuten redde for å utsette omskjæring av gutter fordi mener at det er skadelig hvis man venter til voksen alder.
– Hva synes du om kritikken av mannlig omskjæring?
– En må være forsiktig med å kreve at alle skal legge vekk gutteomskjæring. Innvandrere, særlig de fra land med tradisjoner for kjønnslemlestelse, og som er i overgangsfasen med å forlate disse, tror kanskje at storsamfunnet krever at de fra dag én skal endre sine kultur og sine religiøse verdier. Når folk føler et slikt press, kan det ende opp med et tilbakeslag i arbeidet mot utrydding av kjønnslemlestelse.
