Rune Berglund Steen var allerede før valget klar på at en regjering av Høyre og Frp neppe kom til å bety noen revolusjon på utlendingsfeltet. Asyl- og innvandringspolitikken vil nok bli strammet inn noen steder, men det vi har sett hittil, var omtrent som forventet, mener han.
Samtidig er han bekymret for signalene som kommer fra de nye regjeringspartnerne når det gjelder asylbarn.
– Det såkalte amnestiet er meget uklart. Det vil ikke gjelde alle. Kravet om returavtale slår ut helt tilfeldig. Kravet har ingenting å gjøre med familiene. Afghanere vil få avslag, etiopiere vil få opphold. Også identitetskravet er uklart. Det kreves at foreldrene samarbeider om retur, men hva menes egentlig med dette? spør Berglund Steen overfor Utrop.
Noen får, andre ikke
Kravet om returavtale som Berglund Steen refererer til, er fastsatt i avtalen der H og Frp slår fast at de vil forhandle videre om å danne regjering. Kravet innebærer at foreldrene “må komme fra land med returavtale og søknaden må være registrert før returavtalen trådete i kraft.”
– For flyktninger fra land som Sri Lanka og Afghanistan vil dette bety at man kan bli sendt tilbake selv om barna har vært her i mer enn tre år. Flyktninger fra Etiopia har derimot større sjanse for å få bli. Norge fikk ikke i stand en returavtale med Etiopia før i 2012, og dermed kan barn som har vært mer enn tre år i Norge etter alt å dømme få opphold, sier han.
Berglund Steen mener for øvrig at det langt fra er noen Frp-revolusjon på trappene med den nye regjeringen. De andre forhandlingspartnerne under de såkalte sonderingene, H, V og KrF har nok bidratt til at utfallet ble såpass liberalt, tror han.
Har vært viktig sak lenge
Venstre og KrF kjempet lenge før valgkampen for at de rundt 1000 barn og ungdommene som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin får lovlig opphold i Norge.