Foto: Skjermdump/nrk.no
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
I de siste ti årene har Mina hatt verv i ulike organisasjoner, og de siste to årene har hun vært leder i Ungdom Mot Rasisme. Det har gjort henne til en tydelig politisk stemme i norsk offentlighet.
– Jeg begynte å samle de mest truende tilbakemeldingene i en eske i boden. Skulle det mot formodning skje noe, så kunne man tatt et dypdykk i denne esken, forteller Mina Adampour i en TV2-dokumentar vist onsdag. I dokumentaren kunne Adampour og andre kvinner fortelle om det å måtte forholde seg til trusler hver dag.
Hun har opplevd å få drapstrusler, sjikanerende beskrivelser og meldinger som går på hennes eget utseende.
– I starten, mens jeg var ung, så jeg nesten litt humoristisk på det. Jeg kunne svare på melding: «La oss ta en kakao sammen».
Hetsen økte
Hetsen og de ubehagelige meldingene vokste i takt med hennes opptreden i offentligheten. Hver eneste gang Mina viser seg kommer det en strøm av hat.
Til slutt gikk det på helsa løs en junidag. Et fysisk angrep endte med hjernerystelse, kuttskader og beskjedne brudd.
– Jeg var på vei ut for å ta en løpetur. Så sto det noen utenfor der jeg bor, og de sa navnet mitt. I det jeg snur meg for å respondere så kom det første slaget. Jeg innså ganske raskt hva som var i ferd med å skje. Jeg tenkte at jeg måtte rope høyt, og komme meg raskt unna, forteller Mina.
Tok litt av motet
Etter hendelsen har hun bevisst sluttet å uttale seg om enkeltemner. Mina har bestemt seg for å trekke seg fra alle organisasjonsverv, debatter og arrangementer.
– Det tok bort litt av motet, som jeg alltid trodde at jeg hadde.
Også Bushra Ishaq har mottatt alvorlige trusler, og frykter for sin egen sikkerhet.
– Jeg har ikke Twitter, Facebook eller blogg. Har hemmelig adresse og et hemmelig telefonnummer. Jeg tar til tross for det aldri telefoner hvor jeg ikke kjenner nummeret på forhånd. Det er fordi jeg må og ønsker å fortsette i norsk offentlighet, sier hun til TV2.
