Utleieprisene i storbyene rammer utsatte grupper

Alenemor Debora Vargas fortviler over de høye prisene, og syns det er håpløst at prisene fortsetter å stige. Hun er oppgitt over at det ikke finnes hjelp å få i det offentlige og er lei av å bli kastet rundt i systemet. 

– Boligene blir bare høyrere, og det er ikke mye hjelp å få. Man får ikke ordentlig beskjed av dem som skal hjelpe, man blir bare henvist til nettet, forteller Vargas.

Sammenlignet med forrige pristopp i 2002 har leieprisene økt med 44 prosent. Konsumprisveksten i samme periode var 23 prosent. Dette ifølge tall fra Boligbygg Oslo, et kommunalt foretak i Oslo kommune som fører statistikk over prisutviklingen på leiemarkedet. Du sparer litt på å bo øst i byen, men selv på østkanten er det langt dyrere enn på mindre steder. Ifølge SSBs tall koster det 30 prosent mer å leie en ettromsleilighet på Oslo Øst enn gjennomsnittet for Distrikts-Norge. 

Jeg får ikke hjelp fra kommunen ettersom jeg ikke er syk på noen måte.

Opp om morgenen
Vargas bor for tiden sammen med søsteren sin i en tre-roms leilighet på Romsås i Oslo fordi hun ikke får endene til å møtes. Hun studerer neglteknikk ved Tone-Lise akademiet og får stipend og lån fra lånekassen, men det er så vidt hun får det til å gå rundt. Dagene har fått et gjentakende mønster. De starter klokken seks om morgenen. Da lager hun mat til dattera som skal i barnehagen, før hun selv må på skolen klokken halv ni. Målet etter å ha fullført utdannelsen på akademiet, er å starte en egen neglsalong.

– Kom igjen Elena, vi har ikke mye tid, mamma må på skolen, sier Debora til datteren i et håp om at hun skal slutte med somlingen på vei til bussen halv åtte.

Som alenemor tilbringer Debora mye tid sammen med datteren, og vanligvis er det hun som leverer og henter. Fredager får hun avlastning av foreldrene hennes eller faren til barnet. Debora og barnefaren klarte ikke å holde sammen etter datterens fødsel, men likevel mener Debora at folk gir for lett opp sine forhold.

– Jeg er oppdratt til å holde ut med mannen. Familien skal på førsteplass, men nå har jenter blitt mer opptatt av karriere. 

Foreldrene til Debora er fra Chile. De kom til Norge etter at de måtte flykte på grunn av farens politiske engasjement. Debora og lillesøsteren er født i Oslo, men hun ser på seg selv som chilener. Hun prater spansk til datteren, som har en far fra Den dominikanske republikk. 

– Faren min sa hele tiden “når vi går ut av døren, så er du i Norge, når du kommer hjem igjen er du i Chile”, så vi pratet bare spansk hjemme.

Den unge moren forteller om en barndom preget av religion og streng disiplin. Foreldrene ble skuffet over at hun fikk barn i ung alder og utenfor ekteskap, men de har med tiden akseptert det. Alle tre søsknene fikk barn tidlig, men den eldste søsteren Caroline var gift da hun fikk barn.

Alenemor-klubben
Hos søsteren til Debora kommer venninnen Alexandra på besøk for den daglige alenemor-klubben, hvor jentene diskuterer alt fra forholdsproblemer, penger og religion, til fremtidsplaner og barna deres. Søsteren Caroline tilhører Jehovas vitner, noe som preger livet hennes i stor grad. Hun tror at aleneforeldre vil måtte ta konsekvensene av å oppdra et barn alene.

– Mange tror at det er hva folk tror om livet som teller, men det er hva Gud syns som teller for hva som skjer i livene våre. Aleneforeldre kan plutselig bli rammet av en sykdom for eksempel, og det kan være en konsekvens av mangelen på en fars- eller morsrolle i livet til barnet.

Debora vil at treåringen skal vokse opp i et godt og barnevennlig miljø. Men prisen for en to-roms leilighet i Oslo ligger i dag på rundt 9000 kroner i måneden gjennomsnittlig, ifølge tall fra SSB. Det er for dyrt for henne å betale alene. 

Struktur og konsentrasjon
På skolen er Debora kjent for å være en person med mange egenskaper, og beskrives som en flott mor, en god venn og en person som alltid har gode råd på lur.

– Debby er som en «second mommy», hun sendte meg melding i dag for å høre om jeg hadde lest til prøven, sier klassevenninne Kelly og påpeker at Debora er fokusert og målrettet, og hun synes at det er beundringsverdig at hun prater spansk med datteren. 

Den pratsomme og årvåkne moren forandrer mine på skolen. Hun er dypt konsentrert i arbeidet sitt. Hver eneste detalj på negler teller, og hun gir seg ikke før hun er fornøyd med resultatet.

– Detaljer er viktig. Alt syns godt og man mister kunder eller får kjeft hvis det ikke blir riktig, og det vil jeg ikke, sier hun.

Vanskelig å få støtte
Debora innrømmer at hun ikke liker tanken på bosituasjonen sin. Hun har vært heldig som får bo hos søsteren, men hun har med tiden mistet håpet om å få seg sitt eget sted. Hun savner et bedre tilrettelagt system for unge alenemødre som vil inn på boligmarkedet.

– Jeg har så mange regninger, men sosialen kommer ikke til å hjelpe meg fordi det er så mange som har søkt etter leilighet gjennom dem. Vi er blitt presset til å bo på et rom siden det ikke finnes plass eller penger. Jeg får ikke hjelp fra kommunen ettersom jeg ikke er syk på noen måte, forklarer småbarnsmoren.

Som mor og student har hun nok av gjøremål om dagen, og hun savner alenetid. Dessuten bekymrer hun seg for om gjør nok for datteren og tar de rettene valgene i oppdragelsen, noe hun tror hadde vært lettere å ta hvis de hadde vært to.

– Når jeg ser fedre med barna sine, skulle jeg ønske datteren min hadde en farsfigur i livet sitt. En som kunne delt på ansvaret, fordi jeg føler meg litt streng noen ganger. Det hadde vært greit med noen som støttet meg i oppdragelsen.

Sper på inntekten
Hun har flere ganger forsøkt å få økonomisk støtte til bolig, men opplever at det er lange køer og at hjelpen ikke strekker til. Alenemoren opplever at hun ofte kommer i kontakt med folk som ikke ønsker å leie ut til folk som mottar sosialgaranti fra sosialkontoret, og at andre ordninger heller ikke strekker til.

– Boligstøtten dekker bare 1/4 av leien, så det blir fortsatt dyrt å leie, sier hun. 

Mangelen på penger har ført til at småbarnsmoren aktiviserer seg med fiksing av negler mot litt betaling, men innrømmer at det ikke strekker så langt.

– Det er vanskelig å jobbe fordi at jeg har en liten datter, og ingen til å passe henne, og samtidig må jeg ha mat og klær. Også er det barnehageutgifter også.

Fakta:

Leie ettromsleiligheter i tettsteder og på landet: 4400 kroner
Leie ettromsleiligheter Oslo Øst: 6500 kroner
Leie for ettromsleiligheter Oslo Vest: 7600 kroner
(Alle tall er gjennomsnitt av prisene i 2013)

KILDE: SSB