Foto: Flickr/JF Sebastian
- Provoserer for samfunnsendring - 02.10.2018
- Flere innvandrere stemmer Ap - 15.08.2017
- Mener hijaben misforstås - 23.05.2016
4500 flyktninger bor de «i staten» i dag. Flyktningene har fått oppholdstillatelse i Norge og venter i asylmottak på å komme i gang med sitt nye liv i Norge. “Et helt vanlig liv, som innebærer å bo i en bolig, lære seg norsk, gå på skole, få jobb og nye bekjentskaper”, skriver SV-representantene Kirsten Hasvoll og Ivar Johansen.
Johansen, medlem for SV av Oslo bystyre, mener kommunene bør være mer offensive og framtidsrettede når det gjelder mottak av flyktninger. Dersom kommunnene til tross for å ha mottatt økte tilskudd ikke tar imot flere flyktninger, bør staten kunne pålegge dem det.
Andre årsaker må frem
I en uttalelse fra landsstyret i Kommunesektoren kommer det frem at bolig- og pengemangel er hovedårsak til at kommunene ikke kan ta imot flere flyktninger, men Hasvoll og Johansen mener at ikke den fulle sannheten ikke kommer frem.
– Vi tror nok Kommune-Norge bør være mer offensive og fremtidsrettede. Både bolig og penger er viktig, men ikke tilstrekkelig. Det er på tide å sette fokus på andre årsaker til at kommunene ikke tar imot flere flyktninger. Og det er på tide på spørre hvorfor og hvordan så mange kommuner lykkes godt med bosetting og integrering av flyktninger, mens andre ikke en gang vil prøve.
Må ta ansvar
Staten og kommunene skyver ansvar og penger mellom seg mens flyktningene venter. I mellomtiden fylles plassene i statlige asylmottak, noe som fører til at staten må etablere enda flere asylmottak.
Familier på Bolkesjø i Notodden kommune har vist hva effekten av å bygge flere asylmottak er. De vurderer å flytte, dersom Norges største asylmottak blir etablert i bygda med bare 100 innbyggere.
Ordfører i Notodden kommune Jørn Christensen forstår lokalbefolkningens reaksjoner. Han sier at kommunen ikke har kapasitet til å ta imot så mange asylsøkere, men innser at Bolkesjø egner seg som transittmottak, skriver nrk.no.
Asylsøkerne som ikke bor i asylmottak bor i desentraliserte mottak: Det er kommunale boliger som flyktningene konkurrerer om som utleieboliger i det åpne markedet. Staten betaler oppholdet deres, på samme måte som staten gir kostnadsdekning til de kommunene som tar imot flyktningene til bosetting.
Denne svarteperleken skyldes i all hovedsak at staten og kommunene skyver ansvar og penger mellom seg. Staten betaler, men har ingen instruksjonsrett overfor kommunene om at alle kommuner skal ta imot et visst antall, skriver Hasvoll og Johansen.
