Barnepsykolog mener Norge innfører apartheid

Raundalen kaller forslag som lukkede mottak, mottak i Afrika og tiltak for å sende asylsøkere raskere ut for «apartheid-politikk». Det dreier seg ifølge psykologen om å «holde dem unna oss, oss unna dem, slik at de ikke får støtte i befolkningen».

I stedet for rasisme bør vi snakke om apartheid, skriver psykologen i sin kronikk. Han mener det er det egentlig handler om.

Han skriver: – Apartheidpolitikken i alle sjatteringer, fra den forkledde humane til den åpent dehumaniserende, vil hindre at vi blir kjent med dem. Derfor foreslår de lukkede mottak, mottak i

Afrika, ut så fort som mulig, holde dem unna oss, oss unna dem, slik at de ikke får støtte i befolkningen. Det skaper bare bry for politikken. Særlig når barn står fram etter ti år i Norge og media forstyrrer hele debatten med enkeltskjebner; og et ansikt som går rett gjennom ruta og treffer befolkningen midt i hjertet. Enkeltskjebner og barneansikter som debattgrunnlag kan vi ikke ha. Dessuten hadde foreldrene lurt myndighetene og gjemt passene sine. Hva gjør Norge da? De tropper opp i mottaket på slutten av natten mens barna sover i sine senger. Et ankerfeste for barns trygghet er at de er beskyttet i sin egen seng. Døren er låst, så de knuser vinduet til soverommet. Står det i avisene i alle fall, jeg har fortsatt vanskelig for å tro at dette virkelig har hendt. Sentrale politikere kaller det korrekt utsendelse fordi foreldrene hadde kjørt over våre regler.

Vår relativt bedagelige hjerne liker ikke kompliserte problemer i dagliglivet, knyttet til mennesker eller grupper av mennesker.

Hjernen liker ikke problemer
Tendensen til å holde asylsøkere lukket inne spiller på lag med kraftige mekanismer i menneskehjernen, mener han. Han viser til et forskningsarbeid som britiske og australske forskere publiserte i 2010 om europeeres motvilje mot innvandrere. Forskerne fant at motviljen verken bunnet i rasisme eller fremmedfrykt, men snarere i hjernens vegring mot problemgrupper generelt.

– Vår relativt bedagelige hjerne liker ikke kompliserte problemer i dagliglivet, knyttet til mennesker eller grupper av mennesker. Vi lagrer det vi får høre om permanente problemgrupper på et kontrollert sted fordi vi setter opp et «problemvern». Vi lager rett og slett en «huffa-meg»-mur, og bakom kan vi ha flyktninger, narkomane, kriminelle og en rekke andre «avviker-grupper» alt etter hvor problematiserte de jevnlig presenteres i media og i den offentlige debatten, skriver Raundalen i sitt innlegg.

Psykologen har  skrevet sin egen “Vær Våken-plakat” som kommentar til Norges behandling av asylbarna: «Om foreldrene har kjørt over regler og bestemmelser på veien inn, kan ikke vi gjøre det godt igjen ved å rygge over barna deres på veien ut.»