- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Ku soo dhawow qadka telefonka Kreftlinjen. Maxaan kaa caawiyaa? Eller som det betyr på norsk: – Velkommen til Kreftlinjen. Hva kan jeg hjelpe deg med?
Vi befinner oss på Kreftforeningens hovedkontorer i Oslo sentrum. Stedet hvor kreftsykepleier Farhia Ali sitter hver tirsdag mellom 15:00 og 20:00. I fem timer er hun tilgjengelig for dem som vil snakke somalisk og som trenger hennes råd og veiledning om kreft og kreftrelaterte temaer. Farhia Ali sitter konsentrert foran datamaskinen, og med headsett-telefonen på hodet. Men norsk-somalieren seg tid til å besvare på våre spørsmål mellom slagene. Det er ingen tvil på at vi sitter overfor en dame som brenner for jobben sin.
– Siden jeg var liten har min interesse for omsorgsyrket vært tilstede. I Mogadishu var jeg lærer, men jeg satset på sykepleieryrket da jeg flyttet til Norge. Det valget har jeg aldri angret på, smiler Ali som ble uteksaminert fra Høgskolen i Oslo i 2000.
Tabuer og manglende kunnskap
Det er spesielt to ting som stikker seg ut i kontakt med det norsk somaliske miljøet, mener Ali. For det første ansees det som tabu å være kreftsyk, men den aller største bekymringen er den manglende kunnskapen.
– Ofte får jeg spørsmål på om kreft er smittsomt. Det er også mange som virker skråsikre på at de ikke har kreft, eller at de aldri kommer til å bli kreftsyke. Men hvordan kan de vite det uten å sjekke seg? Mange i miljøet tar ikke kreftspørsmål på alvor, sier hun alvorlig.
Tror du det er noe av hovedgrunnen til den høye dødeligheten blant kreftsyke med somalisk bakgrunn?
– Det vil jeg tro er hovedårsaken ja. Det faktum at det er 50 prosent dødelighet blant norsk-somaliske kvinner som får brystkreft, vitner om at de oppdager kreften for sent. Jeg tror mer kunnskap i miljøet ville fått flere til å ta det alvorlig før det er for sent, sier hun engasjert før hun svarer på en henvendelse fra en oppringer.
Klare tendenser
Og bekymringen for innvandrerkvinners manglende kunnskaper er ikke Halima Farhia Ali alene om. En som lenge har jobbet med å se på innvandrernes helsetilstand, er Ida Rashida Bukholm, overlege og professor ved A-hus. Bukholm har studert forekomsten av ulike krefttyper hos flerkulturelle kvinner.
Totalt har hun sett på over 60 journaler fra kreftsyke pasienter fra Pakistan, Sri Lanka og Somalia. Ifølge studien, som så på data fra tidsrommet 2002-2009, var det noen klare tendenser som kunne påvises:
*Dødeligheten blant somaliske kvinner som oppdager brystkreft er på 50 prosent, dette er over fem ganger høyere enn hos norsk-etniske kvinner.
* Hos 70 prosent av kvinnene har kreften allerede spredt seg til lymfeknuter når den blir oppdaget, og mange kommer med lokalavanserte svulster. Til sammenligning er dette tallet i underkant av ti prosent hos befolkningen generelt.
Positive planer
Bukholm applauderer Kreftforeningens tiltak om egen telefonlinje for somaliere i Norge, og stiller seg positivt til Kreftforeningens planer om en nettside på somali.
– Jeg liker tilbudet, og synes det er viktig at det taes på alvor, imidlertid ønsker jeg at også myndighetene engasjerer seg mer, sier hun og foreslår en rekke tiltak for å få flere innvandrere til å sjekke seg for brystkreft.
Blant annet ønsker hun at kvinner med innvandrerbakgrunn skal få være med i screening-programmet før fylte 50.
– Dette fordi innvandrere oftere er yngre enn norsketniske kvinner når det får påvist brystkreft. Dermed burde alderen for disse vært lavere enn 50. Vi tror også økonomi spiller inn og mener brystkreft-screening burde være gratis for visse grupper. Å betale over 400 kroner for en slik sjekk kan bli dyrt for mange, påpeker Bukholm.
Vil oppsøke bydelene
På kontoret til Farhia Ali har det gått flere timer siden den første telefonoppringingen. Hun har rukket å hjelpe en rekke innringere.
– Men vi kommer ikke bare til å hjelpe på telefon. De neste månedene vil vi også arrangere åpne informasjonmøter i flere bydeler. Å spre kunnskap, slik Kreftforeningen er opptatt av, kan redde mange liv.