- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
SSBs statistikk viser at et flertall av flyktningene som kom til Norge i 2015 avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018. Av de nær 8 200 som gikk ut av introduksjonsprogrammet dette året, var 66 prosent i arbeid eller utdanning ett år etter endt program.
– Dette skyldes i stor grad deltagernes gode egeninnsats, men det handler også om et godt integreringsarbeid, og relativt god tilgang på jobber i Norge over tid. Mange kommuner gjør en svært god jobb for at flere flyktninger skal få varig fotfeste i arbeidslivet, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn.
En andel kvinner er hverken i jobb, under videregående opplæring eller i utdanning. SSB forklarer dette med at mange disse kvinnene sannsynligvis er hjemme med barn.
– Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder kvinners deltakelse, sier Rieber-Mohn.
Lavere kvinnedeltakelse
Av de som avsluttet programmet i 2018, var 73 prosent av mennene og 48 prosent av kvinnene sysselsatt og/eller i utdanning ett år etter, selv om kvinneandelen øker med tiden. Kvinner bruker i snitt lenger tid enn menn på å bli sysselsatt og/ eller starte utdanning etter at de har avsluttet introduksjonsprogrammet.
Årsakene frempekes via ulike studier, ifølge SSB:
- Kvinner har i snitt lavere utdanningsnivå enn menn. Utdanningsnivå har betydning for hvilke muligheter man har på arbeidsmarkedet.
- Kvinner har en høyere gjennomsnittsalder enn mannlige introduksjonsdeltakere. Alder er en faktor som har stor betydning for måloppnåelse, ved at de yngste aldersgruppene erfaringsmessig har vesentlig høyere måloppnåelse enn eldre.
- Kvinner deltar i mindre grad i arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet enn menn. Dette er noe som har betydning for videre karrieremuligheter.
Sammensatt situasjon
Fakhra Salimi, daglig leder for MiRA-senteret, sier at alle disse årsaksforklaringene er viktige og viser hvor sammensatt kvinners situasjon er.
– Her spiller det inn både kjønns- og sosioøkonomiske forhold i tillegg til utdanningsbakgrunn. En annen viktig faktor er også at kvinner har mye ansvar for barn og familie. Mange kvinner begynner i yrkeslivet etter at barna er blitt store og da er det vanskelig å opparbeide arbeidserfaring i tillegg til yrkeskompetanse.
– Hva er senterets erfaringer med denne gruppen?
– Våre erfaringer viser at kvinner ønsker å kommer ut i arbeidslivet, men det er vanskelig å få jobb. Å bygge ny kompetanse tar tid og da er det heller ikke sikkert at kvinner får jobb. Det er også my diskriminering på grunn av kjønn og opprinnelsesbakgrunn, særlig hvis du bruker hijab eller ikke har opparbeidet norskkunnskap på et høyre nivå. For ufaglærte personer er det få jobber å få.
SV-politiker: Sats på Jobbsjansen
Leder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Karin Amdersen (SV), sier SSB selv frempeker årsakene til at kvinneflyktninger ligger bak.
– Vi ser at færre kvinner enn menn er kommet raskt i arbeid. Det er også et veldig vanskelig arbeidsmarked nå etter korona, og da er mulighetene færre.
– Hva vil SV gjøre for å fremme flyktningkvinners jobbdeltakelse?
– Vi må åpne opp Jobbsjansen for flere kvinner, også de som er avhengig av sosialhjelp, og kvalifisere dem for jobb. Det kan ta litt tid, men det virker.
