Foto: Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr.com
- Videoekstremismen - 11.01.2015
- Håper på fargeblindt teater i nær framtid - 26.11.2014
- – Norske ledere for dårlige på mangfold - 11.08.2014
Carlsson er bekymret for hvordan staten arbeider mot radikalisering. Han forsket på høyreekstreme for 10-20 år siden og innrømmer at det er mye som skiller dagens ekstreme islamister fra de høyreekstreme han forsket på.
– Men man kan likevel lære mye av arbeidet som ble gjort for å bekjempe radikalisering av unge den gangen, sier Carlsson.
Han mener staten og andre aktører er for lite opptatt av å lære av den tette koblingen det var mellom forskere og henholdsvis kommune og lokalt politi i bekjempelsen av det høyreekstreme miljøet på 1990- og 00-tallet.
Men man kan likevel lære mye av arbeidet som ble gjort for å bekjempe radikalisering av unge på 1990- og 2000-tallet.
– Det dreier seg om å skulle forebygge og bekjempe nye former for ekstremisme, og da er det lett å bli usikker og tafatt. Gjennom å koble følgeforskere på denne type arbeid, vil en kunne hjelpe til med å tydeliggjøre utfordringer og dilemmaer, og til å målrette de lokaler ressurser bedre. Hovedutfordringen i et så rikt land som Norge er neppe å finne ressurser til å forebygge og bekjempe ekstremisme, men få fram kunnskap om hva en bør gjøre og hvordan en kan gjøre det, sier han.
Forskeren, som i dag er spesialrådgiver i Kommunenes sentralforbund (KS), mener det er naturlig at det er kommunene som står for tilbakeføring av mennesker som gjennom rusmisbruk, kriminalitet eller voldelig/kriminell ekstremisme har havnet på utsiden av samfunnet. Da må en anvende de virkemidler som kommunen har som blant annet sosialhjelp, barnevernets tiltak, fylkeskommunenes oppfølgingstjeneste og de muligheter for sysselsetting som ligger i NAV-systemet. Men en kan også tenke seg at behovet for tilbakeføring kan gjelde så mange unge i en kommune at det sprenger kommunens ressurser. Da kan det være viktig at staten bidrar med ekstrafinansiering.
– Opp gjennom 90-tallet og inngangen til 2000-tallet var det flere kommuner som fikk statlig prosjektstøtte til tiltak rettet inn mot datidens høyreekstremister, men ansvaret for å gjennomføre tiltakene lå på kommune og lokalt politi. Det er en mulig modell for det fremtidige arbeidet med å få unge ut av ekstreme miljøer, påpeker han.
Ut med exit-programmet
I exit-programmet, som ble utviklet på 90-tallet av professor ved Politihøgskolen og spesialist blant annet på terrorisme og forebyggingsstategier, Tore Bjørgo, brukte man avhoppere som selv hadde erfaring fra det miljø man ønsket å få folk vekk fra. Tidligere avhoppere har særskilte forutsetninger for å komme i kontakt med personer i et radikalt miljø, oppdaget man. De kjenner språk, koder og normer i det aktuelle miljøet, og vil enklere få tillitt hos personen som ønsker seg ut.
En viktig utfordring for denne type exitprogrammer er å finne avhoppere som har et avklart forhold til sin fortid og som ellers har de nødvendige personlige kvaliteter til å fungere som en hjelper. Det er ikke så lett å finne personer som både egner seg og som selv ønsker å gå inn i en slik rolle i et land med så små ekstreme miljøer som i Norge. I mangel på denne type personer er ulike typer for mentorordninger et godt alternativ, mener Carlsson.
– Da må en finne trygge voksenpersoner som er egnet til å skape tillit og som kan hjelpe den unge videre. Dette kan være fagfolk, men også “solide” personer rekruttert fra det øvrige lokalsamfunn, sier han.
Exit-programmet er ikke fulgt opp av staten, forteller forskeren, og det har mest sammenheng med at det har vært vanskelig å få programmet til å fungere slik intensjonen var. Men det gjøres allikevel mye exit-arbeid ute i kommunene. Kommunene trenger ikke noe program utenfra for å hjelpe personer ut av et uheldig miljø.
– Det finnes mange virkemidler for å få unge ut av ekstreme miljøer. Kanskje det viktigste er tett og personlig kontakt og oppfølging. Dette kan en gjøre innen rammen av vanlig sosialt arbeid, eller gjennom å gi den enkelte ungdom en mer langvarig og personlig oppfølging gjennom en mentor, sier han.
Tillit avgjørende
Forskeren mener at skal politiet klare å fange opp unge i en radikaliseringsprosess, forutsetter det et politi som er så nær at det er mulig å bygge opp et personlig tillitsforhold mellom den unge og polititjenestepersonen. Dette var en viktig forutsetning for det vellykkede arbeidet mot de høyreekstreme for 10-20 år siden.
– Skal en forebygge radikalisering er det viktig å få en relasjon til foreldrene til unge i risikosonen. Særlig foreldre med innvandrer- eller flyktningbakgrunn kan ha problemer med å stole på offentlige systemer generelt og politiet spesielt, men de kan opparbeide tillit til enkeltpersoner – også i politiet. Da må vi ha et politi som er så nært at slike relasjoner kan utvikles, sier Carlsson.
Ny stategi under arbeid
Justisminister Anders Anunsen har kritisert troen de ansvarlige har på blant annet exit-programmet og mener at man må tørre å sette høyere mål om man skal klare å forebygge radikalisering av unge.
Linjen justisministeren har lagt seg på gjenspeiler innholdet i kronikken til statsminister Erna Solberg i Aftenposten tidligere i høst. Den nye regjeringen har varslet at de skal revidere den tidligere nasjonale handlingsplanen Felles trygghet, felles ansvar – nasjonal handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme (2010). De vil legge en ny strategi for å forebygge radikalisering og ekstremisme, og skal forslaget til tiltak for Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. januar 2014.
9 departementer i sving
Senior kommunikasjonsrådgiver i Justis-og beredskapsdepartementet, Tonje Torsgard sier til Utrop at regjeringen er i gang med arbeidet med ny handlingsplan, og det tas sikte på å fremlegge denne til våren. Målet er å få en handlingsplan som vil være et verktøy for de som arbeider direkte med utfordringene.
– Å forebygge bruk av internett som arena for rekruttering og radikalisering er ett av områdene som skal prioriteres i den nye planen. Andre områder er blant annet å øke kunnskapen og kompetansen, og styrke samarbeidet for tidlig forebyggende innsats, sier Torsgard.
I tillegg til arbeidsgruppen bestående av ni departementer skal SMK foreslå konkrete tiltak til ny handlingsplan. Gruppen skal i denne forbindelse samarbeide med nasjonale og lokale aktører, og ha møter med organisasjoner, kommuner og representanter for akademia, blant mye annet.
– Det er også opprettet en forslagskasse på nettsiden www.radikalisering.no hvor både privatpersoner og organisasjoner kan komme med innspill og synspunkter til JD. Disse vil bli lest og vurdert, sier hun.
FAKTA
- Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål.
- Radikaliserings-prosesser kan skje innenfor alle typer livssyn, politiske retninger og ideologier.
- Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal. Det er virkemiddelet, altså viljen til å bruke vold, som er sentral. Radikalisering og voldelig ekstremisme kan skje innen alle typer ideologier eller politiske retninger, noe vi har sett både i Norge og resten av Europa.
- Med voldelig ekstremisme menes personer som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske mål.
