Foto: Kristian Fabrizio Mendoza
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Vi har nok alle sett negative kommentarer på nett. Særlig når det er religion inne i bildet. Det virker som om folk er så opptatt av å vise at det er “feil” å ha en tro, forklarer Khadija Hassan.
Hvor er det vanlig å se slike kommentarer?
– Islam Net er et slikt sted, men også Facebook. Det skal ikke mer til enn at noen legger ut en video eller en link om sin tro, før kommentarene og kritikken begynner å hagle. Ofte er det ateister som kommenterer, og meningene er for det meste negative om islam, fastslår Mimi Nazzal. De andre ungdommene nikker enig. Ingen av dem er overrasket over at halvparten av de spurte i Utrops undersøkelse har opplevd netthat mot seg selv eller andre på grunn av sin tro eller bakgrunn.
Det skal ikke mer til enn at noen legger ut en video eller en link om sin tro, før kommentarene og kritikken begynner å hagle.
– Religion vil alltid være et kontroversielt tema. Så sterke meninger som kan såre mange er noe vi har vent oss til, forklarer ungdommene engasjert.
på hets mot troende. Øverst fra venstre:
Mimi Nazzal, Danial Naveed, Abi Uthayan,
Khadija Hassan og Yasmin Akselsen.
Mer på utseende enn gruppetilhørighet
Vi befinner oss på Stovner skole for å diskutere tallene fra undersøkelsen til Utrop. Alle de fem ungdommene, som går sisteåret på skolens studiespesialiserende linje, kjenner noen som har opplevd netthets. Alle er tror at religiøs tilhørighet er det største hatobjektet.
– Samtidig er det personlige kommentarer som sårer mest, påpeker Danial Naveed. 18-åringen, med muslimsk bakgrunn, har sett at venner har opplevd nettmobbing på grunn av utseende.
– Jenter er ofte verst. De kan kommentere negativt på bilder man legger ut på sosiale medier. Ekstra ille kan det bli dersom bildene blir lagt ut på en åpen gruppe, legger Abi Uthayan til.
De er enige om at hets på Facebook (FB) er verst.
– Det er noe med at det blir ekstra personlig. Alle vennene dine kan se det. På forum er man oftest anonym. Det er man jo ikke på Facebook, sier Khadija Hassan som har somaliske foreldre.
– Kortvarige følelsesutbrudd
Men hva er det som gjør nettmobbing så annerledes enn annen mobbing? For å forstå mer av fenomenet ringte vi Per Kristian Bjørkeng, journalist i Aftenposten og mannen bak boka Nettkidsa:Barnas digitale hverdag fra 2011. Forfatteren mener at ungdoms voldsomme følelser, kombinert med nettets anonymitet gjør at sterke ytringer oppstår.
– Som alle vet, kan ungdoms følelser bli svært sterke. Siden ungdommer har lettere for å bli “overmannet” av sine egne følelser, forklarer han.
Dette betyr, ifølge Bjørkeng, at hets mellom ungdom oppstår lettere enn hets mellom voksne. I tillegg er det flere faktorer.
– Dersom hetseren er anonym eller skjuler seg bak en falsk identitet, mister han eller hun mange av de “bremsene” som faren for represalier ellers medfører. I tillegg er det et problem at hetseren ikke selv kan se offerets reaksjon, påpeker Bjørkeng.
Han presiserer også at tilgjengeligheten på nettet gjør netthets enda mer fristende.
– Mens hets ansikt til ansikt bare er mulig akkurat når man møter offeret uten voksne tilstede, kan hets for eksempel via Facebook være mulig hele døgnet, også når man for eksempel sitter ensom, kanskje har brukt rusmidler, er lei seg eller sint av en eller annen grunn. Det er i slike situasjoner mye netthets oppstår, tror jeg, og det er derfor formuleringer kan være så ekstremt sterke, sier han.
Triste tall
Til tross for dette er Bjørkeng overrasket over resultatene han blir presentert med.
– Jeg synes det er trist at så mange som fire prosent har opplevd rasistisk netthets som svært støtende. Dette er fryktelig trist for dem det gjelder, men likevel omtrent i tråd med hvor mange som opplever mobbing generelt. Jeg tror at rasisme oftest brukes som et virkemiddel for å såre der hvor man tror offeret er sårbar, mer enn at det dreier seg om noen særlig ideologisk form for rasisme, sier han.
Best å slette og ignorere
Ungdommene på Stovner synes også det er trist at så mange opplever netthets på grunn av sin hudfarge eller religion. Imidlertid mener de at slike ytringer er kommet for å bli.
– Så lenge folk har forskjellige meninger vil alltid slike kommentarer være vanlig. Man kan godt flagge dem, rapportere og blokkere personene bak dem. Men jeg tror at det likevel ikke vil hindre andre i å komme med slike kommentarer, sier Yasmin Akselsen.
– Mitt beste råd ville vært å blokkere dem og ikke ta de personlig. Folk angriper jo religion og hudfarge for å skape en reaksjon. Hisser man seg opp, har nettmobberne fått den reaksjonen de ville ha, sier Abi Uthayan.
– Men ville det ikke vært lurt å ta skjermdump og anmelde slike ytringer?
– Jo, kanskje. Det ville ihvertfall gitt politiet et bedre bilde over omfanget av det, svarer Uthayan.
FAKTA OM UTROPS UNDERSØKELSE
Før sommeren i år utførte Utrop en studie på to videregående skoler i Oslo om hets og mobbing på nett. Totalt var det 86 elever som svarte på spørreskjemaet.
Viktige funn:
* 48,5 prosent har opplevd netthets på grunn av religiøs tilhørighet.
*Hudfarge er det aller vanligste å bli hetset for, med 53 prosent, kjønn og seksuell legning kommer på tredjeplass med 39 prosent.
*Facebook er mediet hvor netthets forekommer oftest, med 57 prosent. YouTube og politiske og religiøse blogger er arena for hets for 26,5 og 23,5 prosent. Twitter og Instagram er mediene hvor netthets forekommer minst.
