Foto: Amnesty
Denne uka markerer Amnesty International sin 60 års dag, og menneskerettighetsorganisasjonen har utvilsomt mye å se tilbake på. Det hele startet med advokat Peter Benenson.
I 1960 kom den britiske advokaten over en avisartikkel om to portugisiske studenter som var dømt til fengsel for å ha skålt for friheten på en kafé. På den tiden var Portugal styrt av diktatoren Antonio de Oliveira Salazaar.
Historien om de to studentene vekket et engasjementet hos Benenson. Ett år senere, 28. mai 1961, skrev han artikkelen «De glemte fanger» i avisa The Observer.
Advokaten skrev om mennesker som var urettferdig fengslet på grunn av meningene eller troen sin. Han kalte dem samvittighetsfanger og mente de måtte løslates.
Og han fikk rett. Han fikk en voldsom respons, skriver Amnesty selv på sine sider.
Organisasjonen ble formelt stiftet i 1962, med hovedkontoret i London. I Norge ble Amnesty etablert i 1964. Siden den gang har organisasjonen sendt folk ut i felt for å etterforske brudd på menneskerettigheter – og de har hatt nok å gjøre.
Kampen mot dødsstraff ble en sentral del av Amnestys arbeid i 1977. Den gang hadde bare 16 land avskaffet dødsstraff. I dag er det 142 land som har avskaffet denne straffemetoden. Organisasjonen mener de kan ta mye av æren for at bruken av dødsstraff er blitt uakseptabel i store deler av verden.
Kampen mot bruk av tortur er et annet viktig område. Amnesty opplyser at de i over 50 år har etterforsket og avslørt tortur. De har dokumentert at seksualisert vold i krig som oftest ikke er tilfeldig, men er en systematisk bruk for å bryte ned fienden.
Historiene om ofre som er reddet er mange.
De ga henne elektriske støt og banket henne opp. Etterpå ble hun bundet fast på en stol og etterlatt sittende i stekende sol en hel ettermiddag. Under avhøret ble hun tvunget til å signere en tilståelse hun ikke hadde lest. Denne brukte påtalemyndigheten for å anklage Claudia for å være medlem av en kriminell gjeng og for å bære våpen uten tillatelse.
Amnestys støttespillere samlet seg verden over, og 300.000 brev ble sendt til den mexicanske statsadvokaten, med krav om at anklagene måtte droppes. Etter to og et halvt år ble de siste anklagene mot Tamariz frafalt.
– Alle som engasjerer seg i Amnesty har på en eller annen måte hørt om en sak som har truffet i hjertet og som man ikke har klart å legge fra seg – en såkalt «hjertesak». Det er disse sakene som gjerne har ført til at man har tatt grep og engasjert seg for andre, eller som gjør at man fortsetter å gjøre dette, heter det på Amnestys hjemmeside.
Amnesty Norge ber for eksempel folk om å lage et hjertesak-tre:
«Klipp ut gule hjerter i papir og skriv på din hjertesak. Fest med en tråd og heng de opp på et offentlig sted». Det er en av flere oppfordringer til bursdagsfeiringen.
Den pågående konflikten i Tigray i Etiopia, militærkuppet i Burma, eller menneskerettssituasjonen i Hviterussland, er bare noen eksempler som viser at Amnesty International fortsatt vil få nok å gjøre fremover også.
