– Regjeringen sikrer ikke rettssikkerheten med disse reglene, sier generalsekretær Pål Nesse.
Justisdepartementet foreslår blant annet at det skal avholdes nemndmøte i «noen flere saker», samt å regelfeste at saksfremstillingen og eventuelle landinformasjonsrapporter utarbeidet i den konkrete saken skal fremlegges for utlending når saken skal behandles i nemndmøte.
Regjeringen foreslår også en styrking av retten til fritt rettsråd for mindreårige i enkelte situasjoner, og regler for å spisse nemndmøtebehandlingen til å gjelde de problemstillingene som er mest sentrale.
Inviterte til debatt
Men litt hyppigere bruk av nemndmøter, fremlegging av saksfremstilling og landinformasjonsrapporter for utlending ved behandling i et eventuelt nemndmøte er ikke nok for NOAS som nylig inviterte til webinar-debatt over rettssikkerheten i klageorganet UNE.
Deltakerne i debatten var Hilde Barstad, statssekretær i justisdepartementet, Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver i NOAS, Ketil Larsen, juridisk fagdirektør i UNE, advokat Cecilie Schjatvet og næringslivsleder Hilde Midthjell som har engasjert seg sterkt i asylsøkersakene de siste årene. Innleder var Kai Eide, styreleder i NOAS og møteleder generalsekretær Pål Nesse.
NOAS: – Tilfeldighetene avgjør for ofte
De fleste asylsøknadene som kommer til UNE fra Utlendingsdirektoratet (UDI) blir avgjort av en nemndleder alene, ifølge NOAS. Nemndlederen er ansatt i UNE og har anledning til å innkalle nemndmedlemmer til nemndsmøte slik at flere kan vurdere søknaden. Det gjøres ytterst sjelden, ifølge Kai Eide:
– Vår erfaring er at nesten alle saker kun blir behandlet av én nemndleder, også de vanskelige sakene, sa han og nevnte Farida- og Mustafa Hasan-saken som eksempler. Han fortalte også om utvisningssaker som ble omgjort etter mediastorm.
– Den slags tilfeldigheter viser pressens makt. Vi er opptatt av dette med det tilfeldige i spørsmål som er så viktige for søkerens liv.
Justisdepartementet: – Styrker retten til personlig fremmøte
Statssekretær Hilde Barstad i Justisdepartementet sier hun ikke vil diskutere enkeltsaker:
– Vi skal ikke gå inn i enkeltsaker og ha politisk pregede vedtak.
Forslaget som er sendt ut på høring gjelder blant annet retten til å møte i nemnd og personlig frammøte i enkelte saker.
– Dette kan bli gjeldende hvis en domstol har kjent et vedtak i UNE ugyldig, hvis det er kritikk fra sivilt ombud om forhold som kan ha betydning for utfallet av saken. Retten gjelder også ved utvisning av utlending som har fått tilbakekalt sitt norske statsborgerskap og har barn som har fast bopel i Norge. Vi foreslår også å styrke rett til personlig fremmøte dersom nemndmøtet gjelder en klage i en asylsak der en enslig mindreårig asylsøker er gitt opphold på humanitært grunnlag og hvor oppholdstillatelsen er tidsbegrenset.
Bedrer barnas rettssikkerhet
I forslaget fra regjeringen ligger også en styrking av barns rettigheter til å bli hørt, enten gjennom direkte høring av barnet eller rett til fritt rettsråd.
– Vi foreslår som en hovedregel at det skal bli et tilbud om saksforberedende samtale eller personlig fremmøte i et nemndmøter der det er særlig grunn til å tro at det kan være vesentlige interessemotsetninger mellom et barn som er berørt i saken og dets foreldre, sier Hilde Barstad.
– Regjeringen foreslår endringer som vil bedre rettssikkerheten for enkelte begrensede grupper, men for de aller fleste vil forslagene ikke ha noen betydning, kommenterer Pål Nesse.
– Det er behov for gjennomgående endringer for å sikre at flere får forklare seg muntlig, og ikke bare i enkelte sakstyper.
NOAS: – Nemndmøter må bli mer vanlig
Etter utlendingsforskriftene er det nemndleder som avgjør om det skal avholdes nemndmøte, det vil si møte med flere nemndmedlemmer tilstede. Det skal gjøres ved vesentlig tvil.
Det bør avholdes nemndmøter i langt flere saker enn det som nå praktiseres, mener generalsekretær Pål Nesse:
– Man bør ikke la én enkelt person alene avgjøre saker med tvil. Et godt eksempel for oss når det gjelder skjønnsutøvelse er utvisningen av Mustafa Hasan, vedtatt av en nemndleder alene, sier han til Utrop.
– Som avdelingsleder Marianne Granlund selv sa det i et intervju med Dagbladet 8. desember i fjor: “Når reglene er skjønnsmessige er det mulig å mene forskjellig om oppholdstillatelse bør gis. NOAS mener dette synliggjør at flere enn en nemndleder bør avgjøre menneskeskjebner.”
NOAS: – Vi er bekymret
– Det gjøres mye bra arbeid i UNE, men for mye av den praksisen vi ser gjør oss bekymret. Særlig gjelder dette graden av muntlighet i søknadsbehandlingen, sier Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver i NOAS.
Han forteller at bare seks prosent av asylsøkerne fikk anledning til å møte personlig i nemndmøter i 2020.
– I familieinnvandringssaker og utvisningssaker avholdes det nesten ikke nemndmøter i det hele tatt. Vi ser flere saker hvor det er klart at utfallet hadde blitt et annet dersom søkerens forklaring hadde blitt lagt til grunn. Søkeren hadde fått forklare seg muntlig.
NOAS driver i samarbeid med advokater et domstolprosjekt hvor de tar avslag til retten dersom de mener det er gjort graverende feil av UNE. Hele 60 prosent av avslagene de siste syv årene er blitt omgjort i retten.
Furuseth mener dette tilsier at terskelen for å avholde nemndmøter må senkes, at det må bli slutt på at én nemndleder alene avgjør søknadene.
– Mange saker blir ikke utredet og behandlet slik de bør, sier han og tilføyer at det ikke er et mål for NOAS med flest mulige innvilgelser av asylsøknadene:
– Men vi vil at de skal behandles skikkelig og få et riktig utfall.
NOAS: – Asylsøkeren får ikke forklare seg
Den generelle terskelen for å la søkeren møte i nemnda burde også vært lavere, mener Furuseth.
– Å få anledning til å forklare seg betyr mye. Det gir større legitimitet til resultatet, noe som også vil ha en virkning på villigheten til å vurdere frivillig retur, sier han.
Furuseth mener at kontradiksjonsprinsippet – anledning til å imøtegå motpartens fremstilling – i altfor mange saker ikke er ivaretatt.
– Idet UNE har vedtatt avslaget i enkelte saker, får søker for første gang en skriftlig beskjed om at søker ikke er trodd. Deretter får søkeren tre ukers frist på å forlate landet uten noen reell mulighet til å imøtegå avgjørelsen.Andre ganger blir søkernes opplysninger lagt frem ti minutter før nemndmøtet er over. Vi har eksempler på at søkerens nasjonalitet ikke er lagt til grunn for vedtaket.
Justisdepartementet: – Kontradiksjonsretten ivaretas
– De berørte har kontradiksjonsrett, sier Hilde Barstad.
– Kontradiksjonsretten er et klart grunnprinsipp i norsk forvaltningslov. Du skal bli hørt og ha mulighet til å fremlegge alt som har betydning for saken din og rett til å uttale deg om det. Departementets forslag om fritt rettsråd og styrket nemndbehandlingen styrker denne retten til kontradiksjon. Utlendingene skal ha innsyn i saksfremstillingen fra sekretariatet slik at det er lettere for dem å forberede seg til møtet med UNE.
NOAS: Ønsker topartsprosess
Barstad kommer også inn på ønsket om en tydeligere topartsprosess i UNE. Det mener hun er unødvendig å innføre:
–Vi mener rettssikkerheten til dem som får sakene tatt opp i UNE er veldig godt ivaretatt med dagens ordning, sier hun.
– Alternativet ville være at UDI og utlendingens advokat skal prosedere sakene for UNE. Hvordan vil i så fall balansen være balansen mellom disse partene? Jeg tenker at en slik prosess vil være veldig krevende for utlendingen. Vi har imidlertid ikke satt foten helt ned for dette.
Pål Nesse mener derimot en topartsprosess ville være heldig for asylsøkeren:
– Han eller hun vil i en slik prosess få saken sin bedre belyst. Ja, det vil kreve flere ressurser, men behandlingen vil bli mer rettferdig. En reell topartsprosess innebærer at UDI, som er førsteinstans i asylsaker, møter asylsøkeren og vedkommendes advokat som motparter i UNE. Da vil UDI kunne spørres ut om sitt avslag av både UNE og asylsøkeren og eller advokaten. De har et tilsvarende system i både Sverige og Danmark og regjeringen har sagt de vil utrede dette.Men det er behov for en endring nå, ikke flere utredninger.
Advokat Schjatvedt: – UDIs svake punkt
Advokat Cecilie Schjatvedt har skrevet rapport om saksbehandlingen i UDI og UNE.
Schjatvedt sier hun synes flere av forslagene i høringsnotatet er gode.
– Det jeg imidlertid hadde forventet, men som ikke ble tatt opp, er om reglene for selve møteavviklingen er gode nok. Jeg tenker at for å bedre rettssikkerheten må man ha for øye om UNE føler en reell nok kontroll av UDIs saksbehandling ved vurdering av asylsakene.
– Hvordan vurderer UNE om UDI har overholdt sine rettigheter og plikter i saksbehandlingen for eksempel om å forelegge søker bevis av vesentlig betydning, og utlendingens rett til å avklare motstrid? Dersom søkeren har forklart seg motstridende, har vedkommende rett til å oppklare den motstriden. Har UDI vært nøye med å legge ved bevis av vesentlig betydning for søkeren og sikret retten til kontradiksjon i asylintervjuene? Dette er kanskje det svake punktet hos UDI når det gjelder asylintervjuene og det kan være at UNE ikke er tilstrekkelig klar over dette. I hvilken grad har Justisdepartementet vært oppmerksom på disse problemene og hvordan de vil vurdere å få de med i et nytt regelverk for UNE? spurte advokaten.
– Vi forvalter rettssikkerheten, vi har den ikke
Schjatvedt fortalte at da hun for noen år tilbake skrev rapporten, kom det frem at nemndlederne ikke fikk opplæring i intervjuteknikk.
– Nemndlederne er i en posisjon midt mellom saksbehandler og dommer. Kanskje har de fremdeles ingen opplæring i dette. Det hadde vært veldig interessant hvis UNE i såfall kom på banen og opplyste om hvilke svakheter som gjelder i asylintervjuene.
Advokaten var opptatt av større åpenhet om eventuelle svakheter i saksbehandlingen:
– Rettssikkerheten i UNE er god, rettssikkerheten i Norge er i prinsippet alltid god. Men det at vi har fått dette høringsnotatet på bordet, indikerer kanskje at rettssikkerheten ikke alltid har vært god. Hvis man ikke kan påpeke svakheter og være åpen for at de finnes, kan man aldri oppnå noe. Vi har ikke rettssikkerhet, vi forvalter den.
Næringslivsleder Midthjell: – Grov systemsvikt
Hilde Midthjell har de siste årene engasjert seg i flere asylsaker som økonomisk støttespiller, etter hvert også ved å grave seg dypt inn i enkeltsakene, snakke med involverte parter og samarbeide med advokater. Hun sier hun er opptatt av at asylsøkerne får en god og rettferdig behandling.
– Jeg har registrert flere kritikkverdige forhold. De ulike sakene kan ikke neglisjeres som enkeltsaker da de avslører grov systemsvikt.
Midthjell fortalte om flere enkeltsaker hvor feil i saksbehandlingen fikk fatale følger for asylsøkerne.
Dette truer rettssikkerheten til asylsøkerne, ifølge Midthjell:
- For mange saksbehandlingsfeil. Feil i asylsøkerintervjuene.
- Asylsøker bør få mulighet til å forklare seg underveis, ikke bare i starten.
- Saker med grunnlag for tvil må behandles i nemnd slik loven sier, ikke bare av én nemndleder
- Nemndledere fått en altfor enerådende posisjon. De kan alene påstå om det er grunnlag for tvil. En nemndleder behandler også klage på egen saksbehandling.
- En asylsøker har ingen rettssikkerhet når feil er begått. Det er en total ubalanse når det gjelder tidsfrister og økonomi.
UNE: – Rettssikkerheten er god
– Vi jobber med rettssikkerhet hver dag og i hver sak. Som klageorgan er UNE til for rettssikkerhet, sier juridisk fagdirektør i UNE, Ketil Larsen. Drivkraften vår er faglig integreritet, jobbe med menneskerettighets og god rettssikkerhet.
– Jeg kjenner ingen som jobber i UNE for å kaste ut folk!
Men, fortsatte Larsen:
– Et avslag er alltid smertefullt for den det gjelder, enten vi innvilger eller avslag har vedtaket stor betydning for den det gjelder og for vedkommendes familie. Derfor er god rettssikkerhet så riktig.
Han sier han ikke tror det er mulig å ha en regulert innvandring uten strid om enkeltsaker eller hvordan praksis skal være.
– Juridisk saksbehandling har ikke alltid en fasit. UNEs ansvar er å utøve lover og forskrifter så godt det er mulig. Vi har kompetente fagmiljøer og saksbehandlingen er lovbestemt. Asylsøkerne blir både sett og hørt. Er vi i tvil om utfallet, avholder vi nemndmøter. Et avslag i UDI kan påklages til UNE, et avslag fra oss kan legges inn for domstolene. Både UDI og UNE lar tvilen komme søkerne til gode.
– UNEs vedtak viser hvordan loven, forskriftene og politikken virker. Dette synes jeg fortjener debatt, sier Ketil Larsen.
Høringsfristen på regjeringens forslag er 15. august.
