Foto: Johan Wessman/ News Øresund
Folketinget skal tirsdag og torsdag stemme over et lovforslag fra statsminister Mette Frederiksens regjering, og dersom det blir vedtatt kan Danmark i praksis komme til å ta imot null flyktninger i framtida.
Tunisia, Etiopia, Egypt og Rwanda er land som regjeringen har forhandlet med og som blir sett på som mulige vertsland for et mottak for personer fra andre land og statsløse som søker asyl i Danmark, skriver Jyllands-Posten.
Innvandrings- og integreringsminister Mattias Tesfaye besøkte Rwanda i april, men understreket etterpå at det ikke er inngått noen avtale og heller ikke pågår reelle forhandlinger om å opprette noe dansk asylmottak i landet.
– Vi ble enige om å fortsette å diskutere flyktning- og asylpolitikk, men også utviklingsspørsmål, investeringer, grønn omstilling, turisme og mange andre saker, sa Tesfaye i Folketinget i begynnelsen av mai.
– Det vil være en av de største endringene av dansk asyl- og flyktningpolitikk siden 1951. Det er derfor UNHCR svært tydelig og høylytt har tatt avstand fra, og kritiserer denne ideen, noe også EU har gjort, sier Martin Lemberg-Pedersen. Han er lektor ved Center för avancerade migrationsstudier ved universitetet i København.
FN og EU mener at forslaget, dersom det blir vedtatt, vil undergrave internasjonalt samarbeid. Forslaget har også fått massiv kritikk fra Amnesty International, Røde Kors og Redd Barna.
– Man kan ikke eksportere ansvaret man har for å beskytte menneskerettighetene. Lovforslaget er altfor upresist til at vi kan vurdere det ut fra et menneskerettsperspektiv, sier Louise Holck, som er direktør ved Institut for menneskerettigheter i Danmark.
Logikken halter imidlertid ettersom det ikke skal være mulig å søke asyl ved mottakssenteret som foreslås opprettet i Afrika. Siden midten av 2000-tallet har det heller ikke vært anledning til å søke asyl ved danske ambassader eller konsulat i utlandet.
– Asylsøkere må fortsatt ta seg hele veien opp til Danmark, over Middelhavet og gjennom Europa, før de kan søke asyl ved den danske grensa. Deretter skal de sendes ned til dette tredjelandet for asylprosessen, sier Lemberg-Pedersen.
Dersom asyl innvilges, skal flyktningen dessuten ikke integreres i det danske samfunnet, men i landet der mottaket er etablert, eller overføres til en flyktningleir drevet av FN. Dersom vedkommende får avslag på søknaden, er det landet der mottaket ligger som ifølge forslaget skal stå for deportasjon.
Dersom de danske sosialdemokratene vinner fram med sitt forslag, vil det innebære at Danmark ikke lenger tar imot flyktninger som spontant søker asyl, kun kvoteflyktninger fra FN.
– Man kan faktisk si at Socialdemokratiet har gått lengre og rundet høyreflanken i dansk politikk med dette forslaget. Dette er mer radikalt enn det høyrepartiene argumenterte for rundt 2014-2015, sier Martin Lemberg-Pedersen.
– Også i Storbritannia og Nederland er ideen luftet, og Israel hadde i årene 2013 til 2017 en avtale med Rwanda og sendte rundt 4.000 afrikanere til landet. Den avtalen brøt raskt sammen og mange av dem reiste senere til Europa eller andre land igjen. I stedet for å undergrave mennesmuglingsindustrien la man bare på ytterligere et lag av utnyttelse, sier Lemberg-Pedersen.
Han tror ikke andre land vil være villige til å overta et så stort ansvar som det danske forslaget legger opp til.
– Det er en av hovedgrunnene til at slike forslag siden 1980-tallet ikke har latt seg realisere, sier han.
Foruten utgifter knyttet til opprettelse av asylmottak i utlandet, må også systemet for deportasjoner utvides.
– Det er ikke lenger bare de som får avslag på asyl, som skal sendes ut, men alle som kommer inn i asylsystemet, sier Lemberg-Pedersen.
