Foto: Torunn Grymer
Fafos rapport om LHBT (lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner) med etnisk minoritetsbakgrunn ble lagt fram på konferansen LHBT: Status 2013 i dag. Rapporten har fått navnet «Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper», og er gjort av Olav Elgvin, Kristine Bue og Arne Grønningsæter.
Forskerne fant blant annet at:
- Mens samfunnet ellers i stor grad nå har en stor toleranse for LHBT-personer, er det fortsatt til dels store utfordringer på dette området i minoritetsmiljøer.
- De fleste ser nå på homofili som noe man “er”, ikke på en seksuell handling som har vært utbredt tidligere.
- Mange har lite eller ingen kontakt med familie fordi deres legning ikke tolereres av dem. Mye er knyttet til skam og ære for familien, og fokus er på hva andre tror om dem om de har et barn som er “skeivt”.
- Flere opplever det som vanskelig å komme inn i “skeive” miljøer der folk med etnisk norsk bakgrunn dominerer. De rapporterer om rasisme og manglende aksept for deres verdier og holdninger. Mange synes også at dette miljøet er for utagerende og føler seg for konservative for dette.
- Mange sliter med både fysiske og psykiske lidelser.
- Flere savner å ha tilhørighet, særlig om de ikke har kontakt med familien, og kjenner seg ensomme.
Minoriteten må inkluderes
Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i organisasjonen Skeiv verden, sier til Utrop at det er på høy tid at det er blitt gjort forskning på området. Hun håper den neste levekårsrapporten som kommer vil inkludere denne gruppen, i stedet for at man, som nå, har laget to rapporter.
– Rapporten viser et mangfold, sier hun. Den virker kanskje noe rotete, men det er nettopp fordi dette ikke er en homogen gruppe.
Øvergaard savner fokus på folks egne utfordringer i tillegg til de utenforstående områdene som kultur, religion og rasisme. Folk kan slite mye med skam blant annet, som er viktig å ha med seg når man skal gjøre noe for de det gjelder.
Hun mener at det er viktig at man bevilger midler og at man har en plan for disse gruppene, også fordi hun tror det er en gruppe som vil bli stadig større. Norge er et av de beste landene å bo i som skeiv ifølge internasjonale statistikker, og mange er klar over dette når de søker asyl i Norge. Også studenter og arbeidstinnvandrere velger av og til Norge av samme årsak.
Forskningen viser mangfold
Forskerne har jobbet med spørsmålet om bvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson i Norge når man har ikke-vestlig etnisk minoritetsbakgrunn. De er kommet fram til at gruppen ikke kan sees under ett, men at de har ulike erfaringer: Noen lever åpent og møter aksept for det, mens andre må bryte kontakten med sin familie. Mange synes det er vanskelig å komme inn i LHBT-miljøer som domineres av etnisk norske. Ofte føler de seg ikke hjemme, og kan møte fordommer. En del opplever ettervirkninger etter psykisk og fysisk vold. Mange er ensomme og synes det er vanskelig å finne en partner. Samtidig er det flere som synes livet som LHBT-person med minoritetsbakgrunn er uproblematisk.
Basert på intervjuer
Rapporten er basert på feltarbeid og intervjuer blant LHBT-personer med ulik etnisk bakgrunn. Uten å dra vidtrekkende konklusjoner, kan det virke som om det i noen etniske grupper, som dem med opphav fra Pakistan eller arabiske land, har blitt mer akseptert å leve som lesbisk eller homofil de siste årene.
Under paneldebatten etter fremleggelsen av rapporten sier Shoaib Sultan i Antirasistisk senter at han tror dette kan være fordi disse gruppene har vært lenge i Norge, og dermed også er blitt mer tilpasset norske forhold.
Les hele rapporten her
