Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (Fafo) lanserte i går rapporten “Irregulær bistand”.
Rapporten tar for seg situasjonen til irregulære migranter i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim. Det lever personer uten lovlig opphold i alle disse fem byene. Noen har søkt asyl og fått avslag, andre har kommet for å bo med familie eller kjæreste eller for å tjene penger på ulike måter.
– Lever utsatte liv
– Personer uten lovlig opphold i Norge har svært få rettigheter, og lever utsatte liv. Når vi har undersøkt hvordan offentlig ansatte i fem av de største byene i Norge møter denne gruppa, ser vi at møtene er sterkt preget av en streng nasjonal politikk, men unntak av noen få helsetilbud, sier Fafo-forsker Ragna Lillevik til NTB.
Lillevik har laget rapporten sammen med Fafo-forsker Guri Tyldum. I prosjektet har de sett på hvem de papirløse i Norge er og hvilke muligheter og begrensinger kommunale myndigheter har for å jobbe med denne gruppen.
– Ikke bare asylsøkere
Undersøkelsen viser at de største kommunene på ulike måter gir helsehjelp til irregulære migranter. Helsehjelpen er også i noen grad er mer omfattende enn det regelverket for helsehjelp til denne gruppen tilsier.
– I det offentlige ordskiftet er det mye snakk om lengeværende asylsøkere på mottak med endelig avslag, men vi ser at det også er andre grupper som lever i Norge uten oppholdstillatelse. Disse har vi ikke et like godt språk for å snakke om. Noen har kommet som asylsøkere, men mange har aldri søkt om asyl, sier forskerne bak rapporten, Ragna Lillevik og Guri Tyldum til NTB.
Konsekvenser av ulovlig arbeid
En av undergruppene som forskerne peker på i rapporten, er irregulære migranter som kommer til Norge for å ta seg arbeid, uten arbeidstillatelse.
– Vi snakker forholdsvis lite om de som kommer på grunn av arbeid, og hvilke konsekvenser ulovlig arbeid har både for migrantenes tilgang på rettigheter, og for det norske arbeidsmarkedet, mener Fafo-forsker Guri Tyldum.
– Et mål at det skal være vanskelig
For nasjonale myndigheter er det et mål at det skal være vanskelig å leve i Norge uten gyldig oppholdstillatelse, slik at flest mulig av de det gjelder, selv skal velge å forlate landet, heter det videre i rapporten. Personer uten lovlig opphold har derfor heller ikke lov til å arbeide, og de har svært begrenset rett til helsehjelp eller sosiale tjenester.
Primærhelsetilbud til papirløse
Unntakene forskerne peker på er to offentlige tilbud om primærhelsetjenester til flyktninger, i Trondheim og Kristiansand, som også tar imot personer uten lovlig opphold.
Her er det tilrettelagt for at offentlig helsepersonell kan tilby helsetjenester som konsultasjon hos lege uten krav om betaling, også for irregulære migranter. Kommunene har brukt sin myndighet til å utforme primærhelsetilbud til å gi et tilbud som også inkluderer personer uten lovlig opphold, selv om de ikke har like helserettigheter i nasjonal lovgivning, forklarer Lillevik. Der det ikke eksistere slike tilbud må de ansatte i førstelinjen i storbyene gjøre egne vurderinger og håndtere mange av disse utfordringene på egen hånd. De må blant annet vurdere om og hvordan de skal hjelpe mennesker i svært vanskelig livssituasjon, og når skal de vise dem bort.
– Rapporten gir ny innsikt
Byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen, Katrine Nødtvedt, sier i et nyhetsbrev fra Bergen kommune at den ferske rapporten gir ny innsikt i situasjonen for en gruppe mennesker som lever i en prekær situasjon i det norske samfunnet.
– Rapporten viser at det er en gruppe mennesker i Norge som lever på siden av velferdssamfunnet, uten tilgang på tjenester og rettigheter som de fleste av oss tar for gitt. Situasjonen for de irregulære migrantene gjør at kommunale og andre offentlige tjenester må gjøre svært vanskelige vurderinger knyttet til sårbare mennesker, sier Nødtvedt.
Fafo-rapporten er laget på oppdrag fra KS (Kommunesektorens organisasjon) storbyforskning.
