Foto: Pixabay
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
For første gang har forskere kartlagt helsekompetansen i fem store innvandrergrupper i Norge i en stor undersøkelse.
Rapporten Helsekompetansen i fem utvalgte innvandrerpopulasjoner i Norge ble fremlagt digitalt 11. juni, og er utarbeidet av Helsedirektoratet, OsloMet og Høgskolen i Innlandet.
Undersøkelsens formål var å skaffe til veie ny kunnskap som understøtter myndigheters arbeid med utviklingen av tiltak for å styrke helsekompetansen i befolkningen, skriver rapporten.
– Vi er kjent med at deler av innvandrerbefolkningen har folkehelseutfordringer og opplever barrierer i møter med helsevesenet, og det var derfor ønskelig å innhente kunnskap om ulike sider av helsekompetansen i utvalgte innvandrerpopulasjoner.
Fem grupper
Intervjuobjektene har bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam, og har svart på en rekke spørsmål om deres evne til å finne, forstå, vurdere og benytte seg av helseinformasjon.
I rapporten vises det til klare behov for en slik kartlegging av innvandrerhelse.
– Internasjonale studier hevder at helsevesen og helsemyndigheter ikke har vært dyktige nok til å kanalisere helseinformasjon via treffsikre medieplattformer, eller bedrive helsekommunikasjon med innvandrere på en forståelig og tilstrekkelig kultursensitiv måte.
Klare gruppeforskjeller
Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet, står bak rapporten sammen med forskerkolleger fra Helsedirektoratet og Høgskolen i Innlandet (INN).
– Resultatene våre viser at det er store utfordringer med svak helsekompetanse hos flere innvandrergrupper, sier han til NTB.
En av tre i befolkningen opplyser at de mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, noe som gjelder fire av ti av personer med bakgrunn fra Tyrkia og Vietnam, ifølge rapporten.
Innvandrere med bakgrunn fra Pakistan og Polen er mer på nivå med befolkningen generelt, mens personer med bakgrunn fra Somalia rapporterer høyere helsekompetanse enn befolkningen.
– Vi var overrasket over det, spesielt fordi denne innvandrergruppen har kortere botid i Norge, lavere andel med høyere utdanning og relativt dårlige levekår, sier Pettersen.
Vant til “legehierarki”
Ifølge rapporten kan innvandrere selv ha begrenset kunnskap om kropp og helse, uansett hvor tilpasset helsekommunikasjonen er.
– Dette kan igjen henge sammen med mangelfull skolegang og helseopplæring i opprinnelseslandet. Veiledningsstrategier om helse og behandlingsforløp som fordrer brukermedvirkning, «empowerment» og «shared–decision–making», kan for enkelte innvandrere som er vant med en mer paternalistisk rådgivningsstil hos helsepersonell i sitt opprinnelsesland, virke som noe fremmed og uforventet (sitert Aftenposten, 2011; Finbråten & Pettersen, 2009).
Under pandemien har det for enkelte grupper vært vanskeligere å få informasjon om vaksinering.
– For de fleste av innvandrerutvalgene er det en større andel av dem som rapporterer lav økonomisk status som opplever det som vanskelig å finne, forstå, vurdere og anvende informasjon om vaksiner. I det polske og det tyrkiske utvalget er det en større andel menn enn kvinner som opplever dette som vanskelig. Blant personer med bakgrunn fra Pakistan eller med bakgrunn fra Polen, rapporterer også en større andel av dem som snakker dårlig norsk eller har vanskeligheter med å forstå skriftlig informasjon, vanskeligheter med å forholde seg til informasjon om vaksiner enn de som rapporterer gode ferdigheter i norsk.
Svakere digitalkompetanse
Forskerne har delt helsekompetansen inn i tre underområder, kunnskap, ferdigheter og holdninger til forebygging av sykdom, helsetjenester og hva som gir god helse.
– Personer med innvandrerbakgrunn opplever spesielt utfordringer med å finne informasjon om behandlinger av sykdommer sammenliknet med den generelle befolkningen, sier Pettersen.
Flere av innvandrergruppene rapporterer også svakere digitale ferdigheter enn befolkningen generelt.
– Dette kan for eksempel gjøre det vanskeligere for disse gruppene å finne kvalitetssikret digital informasjon om korona, eller å mestre digitale helsetjenester generelt, sier Pettersen.
Ikke godt nok forberedt
Rapporten slår fast at helsemyndighetene nå må satse mer på å styrke helsekompetansen i innvandrerbefolkningen.
– Under pandemien har vi sett at myndighetene ikke var godt nok forberedt på å nå ut med viktig koronainformasjon til ulike innvandrergrupper, sier Pettersen.
Forskerne kommer med flere råd til helsemyndighetene.
– De bør ha et godt samarbeid med ulike organisasjoner, både religiøse og andre. Vi anbefaler også at de etablerer en «beredskapstropp» av gode rollemodeller fra innvandrergrupper som kan bidra til å formidle viktig informasjon. For eksempel om covid-19-tiltak eller vaksinering, sier Pettersen.
Gitt viktig kunnskap
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet sier undersøkelsene om helsekompetansen i Norge har gitt viktig kunnskap om dette temaet.
– Vi vet fra undersøkelsene at mange kan ha vanskeligheter med å finne, forstå og vurdere helseinformasjon. Dette gjelder personer med og uten innvandrerbakgrunn, men det er klart at språkbarrierer og lav digital kompetanse kan gjøre det enda vanskeligere.
– Hvilke tiltak vil regjeringen foreslå for å bedre helseforståelsen i innvandrerbefolkningen?
– Viktigheten av dette temaet har virkelig blitt enda mer synlig under håndtering av koronapandemien hvor det å nå ut med informasjon som er lett forståelig er helt sentralt. Vi vil sammen med Helsedirektoratet følge opp undersøkelsene og ønsker å trekke lærdom ut av disse i arbeidet med helsekommunikasjon fremover.
Fakta om rapporten
For første gang er helsekompetansen i fem utvalgte innvandrergrupper i Norge kartlagt i en stor representativ spørreundersøkelse.
Rapporten tar for seg fem innvandrergruppers selvrapporterte helsekompetanse: Personer med bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam.
Helsedirektoratet, OsloMet og Høgskolen i Innlandet (INN) står bak rapporten, som er en oppfølger av «Befolkningens helsekompetanse, del 1» ble lansert i januar 2021.
Spørreundersøkelsen inngår i et større datainnsamlingsprosjekt, hvor cirka 20 europeiske land deltar, ledet av WHO Europa.
