Ni av ti av dem som har svart på SSBs undersøkelse om norsk bistand, mener det er riktig at Norge yter bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika. To av fem mener at bistanden gir ganske eller svært gode resultater.
– Tallene viser tydelig at nordmenn ønsker å bidra til å redusere fattigdommen i verden. De ser verdien av å bidra til at barn får utdanning, ungdom yrkestrening, familier tilgang til mat, bønder støtte til å tilpasse landbruket et nytt klima. De ser at norsk bistand nytter. Kort og godt er dette et godkjentstempel på norsk bistand, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).
Ulstein viser til at årets undersøkelse kommer midt under en pandemi, hvor mange har minste jobben og har kjent på usikkerhet knyttet til jobb og skole.
– Med disse tallene har vi fått et viktig signal om at nordmenn fortsatt ønsker at vi skal være en nasjon som tenker globalt og viser nestekjærlighet med andre, sier han.
En betydelig andel av norsk bistand har det siste året gått til bekjempelse av pandemien, blant annet i utsatte land som Malawi, Nepal og Jemen.
Undersøkelsen viser også at det er geografiske forskjeller. Færre som bor i tettbebygde strøk er mindre positive til bistand, men flere som bor på mindre tettbygde steder er positive til bistand. I Trøndelag støtter hele 95 prosent av de spurte bistanden, mens det i Nord-Norge bare er 86 prosent oppslutning om det samme.
Blant dem som stemmer på Fremskrittspartiet er sju av ti for bistand, mens 25 prosent er mot u-hjelp til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Blant dem som stemmer på de andre partiene er oppslutningen om bistandspolitikken høyere og det er ingen større forskjell mellom de borgerlige partiene og partiene venstresiden.
