Foto: Arkiv
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Sosiale medier og debattforum på diverse nettsteder har den siste tiden blitt et sted hvor folk kan dele meningene sine. Plutselig har en ny trend oppstått, hvor folk deler sine erfaringer under #norskrasisme på nettstedet twitter. Rasismedebatten har vært mye omtalt i mediene, og samfunnsdebattant Yousef Assidiq, som er etnisk norsk, har opplevd rasisme på grunn av sin tro.
– Jeg blir jo utsatt for rasisme fordi jeg har valgt en annen tro, men min opplevelse er at det var en liten nedgang i hverdagsrasisme og fordommer akkurat i tiden etter 22. juli, men at vi nå er tilbake på det vanlige nivå, sier han til utrop.no.
Behov for identitet
Netthets av muslimer kan ha ført til at ungdom føler et behov for å finne en identitet i et samfunn hvor de er en minoritet. Assidiq mener at det er lett å gjøre opprør når ungdommen møter på utfordringer i hjemme såvel som ellers i samfunnet.
– Ungdom generelt er sårbare og utsatte i ungdomsårene fordi man går igjennom puberteten, man gjør opprør og skal definere seg selv inn i voksenlivet. Når man da i tillegg til å ha utfordringer hjemme med foreldre også må forsvare seg nesten daglig mot den ene påstanden etter den andre så føler man også et behov for en tydelig identitet.
Utfordingene er mange når det kommer til å skape en felles identitet for minoritetsungdommen, og Assidiq mener at mediene kan påvirke ungdommen, men ikke endre dem i noen grad. Han mener også at utfordringene ligger i det å skulle skape en tilhørighet til samfunnet.
– Vi er nødt til å ta utfordingen med hvordan dette påvirker ungdom og hvordan man føler seg utenfor samfunnet på alvor, sier han.
Engasjere og hjelpe
Situasjonen i Syria har sett mange triste skjebner, og det er ingen hemmlighet at også nordmenn har reist for å krige i det krigsherjede landet. Assidiq mener derimot at det finnes andre måter å håndtere situasjonen.
– Jeg tenker at hvis man har en genuin intensjon om å hjelpe så ville man ha gjort dette igjennom tradisjonelle og respekterte hjelpeorganisasjoner. Enten det er i røde kors, røde halvmåne eller igjennom lokale initiativ i moskeen så finnes det hundrevis av alternativ til å reise ned til en borgerkrig å ta til våpen, sier han.
