– Ytre venstre vet ikke hva rasisme er

Pål Veidens uttalelser om romfolk i Vårt Land satte fart på svenske anklager om norsk rasisme. Veiden mener særlig folk på ytterste venstre har laget seg et verdensbilde der beskyldninger om rasisme sitter løst.

– Hvis man mener noe litt utenfor den venstreradikale allfarvei, så får man lett trøbbel, sier Pål Veiden, førsteamanuensis i sosiologi ved Høyskolen i Oslo.

I august ble Veiden sitert i Vårt Land i en sak om romfolk. Han jobbet da med en rapport for tenketanken Civita om temaet, og kom med følgende uttalelse:

Den svenske debatten er nummeret inntil hysterisk.

«Hvor tolerant er du når du har en sigøynerfamilie i etasjen under deg, oppgangen er griset ned og det er bråk døgnet rundt? Det koster så lite å være edel. Jeg tror en del som er ute i felten har andre opplevelser, særlig med blikk på barn og unge. Jeg tror det ville vært en stor fordel om flere rom­familier ble fratatt ungene sine. Men det er ekstremt ubehagelig å si noe sånt, fordi den ekle høyre­populismen spøker i bakgrunnen.»

Norsk rasisme
Henrik Arnstad brukte deler av Veidens sitater i sin artikkel i den svenske avisen Dagens Nyheter for å bevise at Norge er rasistisk.

– Det er viktig at folk som Arnstad ikke får dominere slike spørsmål med sin moralisme, derfor står jeg for utspillet, sier Veiden.

Han mener utsagnet har blitt plukket fra hverandre og blitt feiltolket i flere sammenhenger.

– Særlig folk på ytterste venstre leser en tekst umiddelbart inn i sin egen konstruerte kontekst, der beskyldninger om rasisme sitter løst, sier han og legger til at folk på ytterste venstre ikke forstår hva rasisme er, og at de heller ikke er interessert i å forstå det.

Svensk debatt hysterisk
Veiden er ikke forbauset over reaksjonene fra Sverige.

– Jeg kjenner enkelte svenskers voldsomme trang til å være edle. Uttrykket «mediavänstern» har jo for lengst beskrevet deler av svensk debatt, og det har ikke blitt bedre med årene. Den svenske debatten er nummeret inntil hysterisk, preget av falskhet og med stor vilje til å lukke øynene for sosialpolitiske katastrofer, sier han.

Han tar ikke innover seg rasist-stempelet han fikk i den svenske avisen.

– Både norsk og svensk nasjonal identitet er knyttet til at vi er de gode. Derfor er vi mindre forberedt på at de mørkeste ideene i menneskehetens historie også kan slå rot hos oss, sa Arnstad til Vårt Land i oktober. Han forklarte at han forstår rasisme som «en bevisst politisk strategi der grupper gjøres til fiender av samfunnet.

– Rasistisk utsagn
Arnstad svarte fredag til Pål Veidens kritikk at han mener fortsatt at utsagnet referert ovenfor, er rasistisk. I en e-post skriver han:

– Ja, dette er rasisme. Veiden tolker ikke denne familien som individer. At de oppfører seg dårlig, tilskriver han deres «rase»: De er ikke en «familie», ifølge Veiden, men en «sigøynerfamilie».

Arnstad understreker at i et liberalt demokrati er enkeltmennesker ansvarlige for sine handlinger – ikke som gruppe.

– Det gjelder å se mennesket, ikke noen fordomsfulle forestillinger om «rase» eller «kultur», slik man ofte omtaler det i dag. Når Veiden foreslår at flere romfamilier burde vært fratatt barna sine, blir det virkelig ille. En ikke-rasist ville si at foreldre som alvorlig vanskjøtter sine barn, må man ta slike alvorlige avgjørelser overfor – uansett identitet. Jeg håper at Veiden tar til seg dette og forstår hvilken belastet vei han er inne på. Jeg er forskrekket, sier Arnstad til Vårt land.

At Veiden mener den svenske debatten nærmer seg hysterisk og lukker øynene for sosialpolitiske katastrofer, er motdebattant Arnstad helt uenig i.

Debatten:

• 10. august 2013: Pål Veiden uttaler seg om romfolk i Vårt Land. Utspillet om at flere romfolk bør fratas sine barn fikk stor oppmerksomhet og skapte debatt.
• 14. oktober: Henrik Arnstad skriver om norsk rasisme i den svenske avisen Dagens Nyheter. Veidens uttalelser stemples som rasistiske. Starter diskusjoner både i Norge og Sverige.
• 18. november: Kristin Clemet i Civita reagerer på at hun, journalist Øyvind Strømmen og SV-politiker og forfatter Ketil Raknes ikke får publisert sitt svar til Arnstad.
• 19. november: Veidens svar til Arnstad blir trykket i Dagens Nyheter. Han føler seg feilsitert av svensken.