Foto: Claudio Castello
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Forskjellige standpunkter og løsninger ble presentert under gårsdagens Radikaliseringskonferanse, hvor formålet var for både myndigheter, politi og ulike kompetansemiljøer å bli kjent og utveksle erfaringer.
For Lars Akerhaug, forfatteren av boken Norsk Jihad, er det viktig å ta ekstremist- og jihadistmiljøene i Norge på alvor.
– Vi trenger gode virkemidler i forhold til radikaliseringen, gjerne mere spredning av kunnskap. Vi må nå ut til de som står i faresonen.
Tendensen som mange forskere har til å sammenligne dagens ekstreme islamister med høyreekstreme og nynazister på 90-tallet har også mange fallgroper, mente han.
– Folk av veldig ulike bakgrunner blir radikaliserte. Her er det også feil også å blande inn integreringsperspektivet, siden enkelte av ekstremistene er veldig godt integrerte og noen er til og med etnisk norske konvertitter. Vi må også huske at flere har bakgrunn fra kriminelle miljøer, og blir radikaliserte på bakgrunn av religiøs oppvåkning.
Fokus på de straffbare handlingene
Som politi er vi lite interesserte i ekstremismebegreper, men hva som er en straffbar handling, var tonen fra Oslo-politidistrikts Vegard Martinsen.
Oslo-politiets samarbeidsstrategi mot ekstremisme og radikalisering innebærer også å ta opp ulike problemstillinger med religiøse miljøer og menigheter i hovedstaden.
– Etterretning i 2013 handler om beslutningsstøtte, ikke overvåkning. Vi skal opptre upartisk og benytte dialogen som fremste kriminalitetsbekjempende metode.
Ifølge Martinsen var det viktig at folk får lov å komme frem sitt budskap, sålenge det holder seg innenfor lovens rammer.
– Så lenge man ikke har taleforbud så har aktivistmiljøene rett til å ytre seg, Gjennom dialogmetoden så klarer man å skille folk som benytter ytringsfriheten fra de som er tilbøyelige til å begå vold eller kriminalitet.
– Ord påvirker
Ifølge politiets analyser er hatretorikk på nett heller vanligere enn sjeldnere.
– Ord påvirker, særlig fra ledere i de ulike grupperingene. Hatytringer er ofte ikke forankret i rasjonell kritikk eller politisk ideologi, men fra blant annet konspirasjonstenkning, som innbyr til en “oss mot dem”-tenkning.
For politiet er det ikke noen enkel balansegang på hva man bør se på eller bekjempe.
– Fokus ligger først og fremst på konkrete volds- og drapstrusler på nett.
Satser på mentorer
Thorleif Link fra Østjyllands Politi og Niels Bjørnø fra nettverket Ung i Århus delte også sine erfaringer fra tverrfaglig radikaliseringsforebygging.
Forebyggingsarbeidet startet i 2005 som et nasjonalt politiinitiativ, etter London-bombene 7. juli samme år. Her satser man blant annet på workshoper, samtaler og kriminalpreventiv forebygging.
– Vi har sett at dette til tider kan være en stor utfordring, men på lang sikt er en slik tilnærming mest effektivt, fortalte Link.
For tre år siden startet man opp mentorordninger for unge involvert i alle typer risikomiljøer, både blant høyre- og venstreekstreme, fotballhooliganere, samt unge med flerkulturell bakgrunn som står i fare for å bli islamister.
– Foreldrenettverkene for unge radikaliserte innenfor høyreekstremisme og ekstrem islamisme, spesielt unge som har dratt til Syria for å kjempe i borgerkrigen, er det vi foreløpig setter mest ressurser på. Radikalisme- og ekstremismebekjempelsen sees på i samme lys som annen kriminalitetsforebygging.
