Foto: Santiago Nicolau
Halvparten av barna i et mottak blir mobbet grunnet dårlig språk og lite råd til luksus, forteller Halat Hassan Mohammad (20). Hun har bodd på asylmottak i ni år og kjent på kropp og sinn konsekvensene av det, skriver Adresseavisen.
Hun flyktet fra krig i Kurdistan i Irak med håp om et bedre liv i et rikt land. Men på et asylmottak på Sandmoen i Trondheim følte hun seg verken trygg, tilfreds eller glad.
– Livet på mottak gjør asylbarn til mobbeoffer. Vi er ikke verdt noe i andre barns øyne. Det må myndighetene gjøre noe med, sier hun.
Familien på seks ble tildelt ett rom på mottaket i 2002, og den nye hverdagen begynte. Hun forteller at alt foregikk på rommet de bodde i.
– Vi spiste, sov, så på tv, tok imot besøk og gjorde lekser på dette ene rommet. Ingen hadde noen form for privatliv. Mange nasjonaliteter bor sammen, og politiet kom ofte på besøk. Noen ganger for å sjekke, andre ganger for å hente beboere som skulle transporteres ut.
Skiller seg ut på skolen
Asylbarn er annerledes en andre skoleelever. Mens andre barn kunne forteller om ferier de har vært på og familier de har besøkt i helgene, var Hassan Mohammad taus. Familien på seks klarte seg knapt med det lille de hadde av inntekter, forteller hun.
– Andre barn vet ikke hvor vondt det gjør, hvordan ordene deres treffer i hjertet. Vi strever med språket, vi har ikke råd til fine klær og kan aldri reise noe sted, sier Hassan Mohammad.
Rapport viser problemene
Forskningsstiftelsen Fafo kom i november med en rapport som viser forholdene for asylbarn med endelig avslag i Norge. I rapporten har forskerne sett nærmere på familienes økonomi, hvordan midlertidigheten i tilværelsen påvirker barna og strategiene foreldrene og barna tar i bruk i møte med den vanskelige situasjonen.
Funnene i undersøkelsen er ifølge rapportforfatterne selv med på å bekrefte at asylsøkere med avslag er en spesielt sårbar gruppe. Forekomsten av både psykiske og fysiske problemer var svært høy blant familier med avslag, heter det i rapporten.
