Foto: Igor Ovsyannykov/Unsplash
Rapporten, som er laget av Institutt for samfunnsforskning (ISF) , ser også på praksis for bosetting av kvoteflyktningene.
Når en flyktning overføres til et annet land for permanent bosetting, som oftest koordinert ved hjelp av FN, kalles det «gjenbosetting». De siste årene har antallet asylankomster ifølge rapporten sunket i mange vestlige land, samtidig som kvotene av overføringsflyktninger for gjenbosetting har økt. I 2019 fremmet FNs høykommissær for flyktninger sakene til over 80 000 flyktninger til behandling i gjenbosettingsland.
Fremtidig integrering
De siste årene har det vært flyktninger fra Syria og Kongo som har kommet til Norge.
– Vi ser at alle landene på ulike måter prøver å balansere prinsipper opp mot pragmatisme. Selv om de tar sikte på å velge ut de flyktningene som er mest sårbare, gjør de enkelte vurderinger knyttet til fremtidig integrering, sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke i en kommentar til rapporten. Han forteller at FNs høykommisær for flyktninger spiller en nøkkelrolle i gjenbosettingsprosessen i alle de åtte landene. Alle landene i undersøkelsen foretar også sikkerhetsvurderinger som en del av saksbehandlingen, blant annet knyttet til risiko for terror.
Må forberede kommunene bedre
Informantene i den norske forvaltningen fortalte at de opplevde at det norske gjenbosettingsprogrammet har blitt profesjonalisert de siste årene, etter krigen i Syria.
Samtidig har forskerne funnet flere muligheter til forbedringer i det norske systemet. De mener blant annet at kommunikasjonen mellom IMDi og kommunene kan bedres. I tillegg ser de et potensiale for å etablere en digital dialog mellom flyktningene og de ansatte i kommunen på et tidligere tidspunkt enn i dag.
– En slik kontakt kan bidra til å bygge tillit og gjøre kommunen bedre forberedt på for eksempel medisinske behov allerede før ankomst, mener Brekke.
“Sponsormodeller” og mer åpenhet
Forskerne anbefaler norske myndigheter å vurderer utprøving av andre lands «sponsormodeller» hvor enkeltpersoner, lokalsamfunn og ikke-statlige organisasjoner kan bidra med økonomisk støtte og husvære til flyktninger.
Forskerne anbefaler også myndighetene å igangsette en studie hvor bosatte flyktningers egen erfaring med utvelgelsesprosessen og bosettingen blir dokumentert og analysert. I tillegg anbefales myndighetene å utgi en årlig rapport som redegjør for erfaringer, prioriteringer og dilemmaer knyttet til gjenbosetting.
– Denne typen åpenhet kan bidra til økt tillit til systemet blant kommunene, dem som berøres og blant befolkningen som helhet, sier Jan-Paul Brekke.
Studien er basert på både dybdeintervjuer og dokumentstudier i alle landene.
Jan-Paul Brekke har skrevet rapporten sammen med ISF-kollega Erlend Paasche, Astrid Espegren fra Norce og Kristin Bergtora fra PRIO og Universitetet i Oslo. Oppdragsgiver er Kunnskaps- og forskningsdepartementet.
