- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
I rapporten, som ble overlevert Tysklands innenriksminister Horst Seehofer tirsdag, kommer det fram at antallet høyreekstremister i fjor økte med 3,8 prosent til 33.300.
Nærmere 40 prosent av dem blir betegnet som direkte «voldelige, villige til å bruke vold, støttende til voldsbruk eller tilhengere av vold».
Blant dem som overvåkes tett av BfV, er rundt 1.000 tilhengere av den såkalte Reichsbürger-bevegelsen, som ikke anerkjenner den tyske republikkens legitimitet.
Antallet høyreekstremister i Tyskland har ifølge BfV økt med nesten 10.000 siden 2017.
At høyreekstremister ved en rekke anledninger har «kapret» mer moderate demonstrasjoner og protester, er særlig urovekkende, mener han. Det har blant annet skjedd under demonstrasjoner mot myndighetenes koronatiltak det siste året.
– Det faktum at vanlige demonstranter ikke trekker en linje mellom seg selv og høyreekstreme, gir grunn til særlig bekymring, sa Seehofer da han mottok rapporten fra BfV.
I februar i fjor ble ni personer med fremmedkulturell bakgrunn skutt og drept i Hanau utenfor Frankfurt. Den 43 år gamle gjerningsmannen, som etterpå skjøt og drepte seg selv og moren, hadde tatt til orde for folkemord. Tysk politi konkluderte med at drapene helt klart var høyreekstremistisk og rasistisk motivert.
Samme måned pågrep tysk politi elleve personer i alderen 32 til 61 år, som står tiltalt for å ha planlagt angrep mot migranter, muslimer og politikere, og for å ville starte borgerkrig i Tyskland.
Senest i forrige uke oppløste politiet i Frankfurt sin elitestyrke etter at det ble avdekket at flere medlemmer angivelig hadde deltatt i høyreekstreme chattegrupper og utvekslet nazisymboler på internett.
AfD ble landets tredje største i valget i 2017 og har beveget seg jevnt mot høyre de siste årene.
Partiets ytre-høyre fløy og ungdomsorganisasjon ble i fjor satt under overvåking som følge av høyreekstremister i rekkene.
Venstreekstremister sto likevel bak langt flere angrep mot landets sikkerhetsstyrker, nynazister og private selskap i fjor enn året før.
Antallet slike voldelige angrep økte fra 921 til 1.237, går det fram av rapporten.
BfVs leder Thomas Haldenwang understreket likevel at disse miljøene fortsatt følges tett.
– Angrep fra islamister i fjor viser at jihadist-ideologen fortsatt tiltrekker seg mange, sa han tirsdag.
Antallet antisemittiske angrep økte med hele 15,7 prosent i fjor, og høyreekstremister sto bak 94,6 prosent av dem, viser rapporten.