Foto: Claudio Castello
- Videoekstremismen - 11.01.2015
- Håper på fargeblindt teater i nær framtid - 26.11.2014
- – Norske ledere for dårlige på mangfold - 11.08.2014
Rapporten «Barn i Norge» fra SSB viser at i perioden 2009-2011 vokste om lag 74 000 av de 920 000 barna som er bosatt i Norge opp i lavinntektsfamilier, ifølge foreningen Voksne for Barn. Dette tilsvarer en liten økning i lavinntektsandelen blant barn fra 7 prosent til 7,6 prosent, fra perioden 2004-2006 til 2009-2011 perioden, viser tall fra SSB.
Barnefattigdom rammer spesielt barn av foreldre med lav utdanning og foreldre uten fast jobb. Barn i store husholdninger, med enslig forsørger, i husholdninger som mottar sosialhjelp eller er velferdsstatsavhengige, er også utsatt.
Lite økonomiske ressurser i familien kan føre til at barn blir ekskludert sosialt. Barn i fattige familier kan lett bli holdt utenfor viktige arenaer for lek, læring og utvikling. Barnefattigdom i Norge dreier seg ikke bare om sosial nød eller om mangel på forbruksvarer. I et samfunn hvor det i økende grad koster penger å vokse opp, vil lav inntekt få konsekvenser for barna både på kort og lang sikt.
Fattige minoritetsbarn
Barnefattigdom er et langt større problem i innvandrerbefolkningen enn i den øvrige befolkningen. Mens 7,7 prosent av alle barn under 18 år hørte til lavinntektsgruppen i perioden 2009–2011, var det tilsvarende tallet for barn under 18 år som er innvandrere, eller norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika eller Latin-Amerika hele 34,8 prosent. 47 prosent av barna i lavinntektsgruppen har nå såkalt ikke-vestlig bakgrunn, fremkommer det i rapporten.
– Dette griper rett inn i integreringsproblematikken. Barn med innvandrerbakgrunn som vokser opp i lavinntektsfamilier, står i større fare for å bli sosialt ekskludert hvis de ikke kan delta i samme typer aktiviteter som sine jevnaldrende i familier med større økonomiske ressurser. De stenges ute fra viktige integreringsarenaer, som for eksempel ulike fritidsaktiviteter, fordi foreldrene ikke har råd, sier seniorrådgiver Mads Ivar Kirkeberg ved seksjon for inntekts og lønns statistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han sier at det blir stadig flere barn med innvandrerbakgrunn i gruppa med vedvarende lav inntekt.
– Alt tyder på at denne utviklingen også kommer til å fortsette i tiden framover, sier Kirkeberg.
Flere bostedsløse
Noen barn i Norge er hjemløse. SSB har ingen tall på dette, men Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) kartla i 2012 antall bostedsløse i Norge. Undersøkelsen viste at det var totalt 6259 personer uten bolig. I 2008 kartla de 400 mindreårige barn som var bostedsløse sammen med én eller begge foreldrene sine. I 2012 fant de at tallet hadde økt til 679 barn. Det vil si at tallet på bostedsløse barn har økt med 70 prosent fra 2008 til 2012.
Blant 357 foreldre som i 2012 var bostedsløse med mindreårige barn, var 77 prosent kvinner og 23 prosent menn. Den vanligste oppholdsformen er midlertidig hos venner, kjente og slektninger. Èn av fem er i midlertidig botilbud, mens hele 27 prosentoppholder seg i krisesenter.
Barnefattigdom i Norge:
- i perioden 2009-2011 vokste 7,6 prosent barn opp i lavinntektsfamilier. Dette tilsvarer om lag 74 000 av de 920 000 barna som er bosatt i Norge.
- Det finnes flere måter å måle fattigdom på, men personer med vedvarende lav inntekt regnes som fattige. Med lav inntekt menes alle som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten i Norge. Dette er EUs definisjon av fattigdom. Medianinntekt er den midterste inntekten når alle husholdningers inntekter (etter skatt) i det undersøkte området settes i stigende rekkefølge.
- Barn fra familier med ikke- vestlig innvandrerbakgrunn, et hushold med mange barn, lavt utdanningsnivå og barn av eneforsørgere er over- representert blant de inntektsfattige.
- Alle barn har rett til en til- fredsstillende levestandard uansett hvilken familie de blir født inn i, ifølge artikkel 27 i FNs barnekonvensjon, og økonomiske levekår er en viktig del av barns velferd.
