- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Lærer og bloggforfatter Svein Oskar Refsnes har lenge hatt en interesse for jødeforfølgelse og såkalt “revisjonisme”. En tur på byen skulle bli starten på en debatt om verdensproblemer og historie. En påstand falt om at Røde Kors har tall som motbeviser at holocaust har funnet sted. Det motiverte Refsnes til å skrive et blogginnlegg om holocaustfornektelse, også kjent som revisjonisme. Begrepet revisjonisme kommer av ordet revisjon som betyr granskning eller gjennomsyn. Historierevisjonister er personer som vurderer kunnskap om fortiden for å danne et bilde av fortiden. Også holocaustfornektere betegner seg gjerne som revisjonister, selv om det oftest er høyreekstrem ideologi som motiverer dem.
I et grundig blogginnlegg tar Refsnes for seg “revisjonister” som blant annet David Irving og organisasjonen Institute for Historical Review. Det førte senere til en debatt på nettet om kildekritikk, noe Refsnes ønsket velkommen.
– Jeg har ikke funnet noen norske sider hvor disse såkalte “bevisene” har blitt satt under lupen og dissekert, så da tenkte jeg at da fikk jeg gjøre det selv, sier han.
Jeg har ikke funnet noen norske sider hvor disse såkalte «bevisene» har blitt satt under lupen og dissekert, så da tenkte jeg at da fikk jeg gjøre det selv
Skeiv fordeling
Refsnes forteller videre at det ikke var vanskelig å finne tilstrekkelig med informasjon, men man skal være oppmerksom på informasjonen som finnes blant annet på Internett. Organisasjoner som Institute for historical review (IHR) har også nettsider med informasjon om holocaust og 2. verdenskrig, som ved første øyekast ser ut til å være gode, men som har et fordreid innhold når det gjelder for eksempel omtalene av holocaust og konsentrasjonsleirene.
– Ja, jeg nevner dette i innlegget. IHR sine nettsider har god layout, og da tenker man jo at det som står der sikkert også er helt sant. Men dette er altså revisjonister som omskriver historien om krigen. Dette tror jeg blir et økende problem hvis man ikke tidlig blir nøye med hva slags kilder man bruker til oppgaver – for eksempel i skolen. Blir det slik at man ukritisk bare tar for god fisk alt det man leser på nettet, kan man fort risikere å videreformidle hystorikernes lunka oppkast, så her har vi lærere en jobb å gjøre.
– Hva med den kjente vendingen «Det er alltid seierherren som skriver historien»?
– Det går ikke an å nekte for at det under 2. verdenskrig foregikk grusomheter på begge sider. De allierte bombet for eksempel Dresden noen måneder før krigen ble avsluttet, og drepte mellom 20.000-25.000 mennesker på forholdsvis kort tid. Det er ikke hyggelig, men det skjedde altså. Forskjellen ligger i at “seierherrene” ikke nekter for dette, mens “hystorikerne” som jeg kaller dem tviholder på at “Hitler really was a nice guy”.
Andre folkemord
– Jeg har jo ikke noen problemer med at folk stiller spørsmål. Problemet er faktisk at folk ikke gjør det. Hvis noen ønsker å sjekke kildene til innlegget mitt, er det bare flott.
Når det gjelder det å stille spørsmål, nevner Refsnes i bloggen sin franskmannen Jean Claude Pressac. Han var en av de mest kjente holocaust-fornekterne. Han forsøkte å motbevise at Auschwitz var en utryddelsesleir før han i 1979 fikk tilgang til dokumenter som viste noe annet. Han fikk blant annet dokumenter som viste tegninger av gasskamrene og kremasjonsovnene. Senere ga han ut bøker hvor han fortalte om sine funn, og ble kjent som den største kritikeren av revisjonistbevegelsen han selv hadde vært en del av.
– Det er lov å innrømme sine feil, slik Pressac gjorde, sier læreren. – Men verden har ikke lært stort av holocaust. Etniske rensninger slik vi så i for eksempel Rwanda, Srebrenica og nå forsøkene på det i Den Sentralafrikanske Republikk, minner oss om at vi må hele tiden jobbe for en fredligere verden – på alle plan!
Han mener at arbeidet mot rasisme er vikig, og at alle har et ansvar når det kommer til beskjempelsen av den. Han spør seg om det er rett å kalle folk man ikke liker for “jøde”, siden Israel er fortvilende brutale mot palestinerne? – Jeg synes ikke det, og det er nettopp der man må begynne.
– Vil man gjøre verden til et bedre sted må man gå i seg selv og reflektere over hva man kan gjøre bedre. Det gjelder selvfølgelig meg selv også!