Foto: Skjerdump/YouTube
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
En av disse er SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant fra Troms.
– Helt vanvittig. Anken viser hvor umenneskelige UNE opptrer. Yalda-familien har vunnet saken i retten, men gang på gang har UNE anket. Jeg mener at dette ikke er annet enn psykisk tortur mot en barnefamilie, sier Fylkesnes til Nordlys.
SV-politikeren, som nå vil foreslå for Stortinget å legge ned hele UNE.
– Nå er det på tide at de erstattes av en domstol som gir rettssikkerhet for asylsøkere.
Anklaget for «asylshopping»
Ingunn-Sofie Aursnes, direktør i UNE, kunne forklare beslutningen om å anke på følgende måte:
– Vi anket av grunner som handler om mer enn denne enkeltsaken. Det handler om våre beslutningsfatteres rett og plikt til å gjøre skjønnsmessige avveininger og hva som da kan regnes som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, sier Aursnes til Nordlys.
Nemnda mener også at tingretten har basert sin dom på feil jus.
– Betydningen av å operere med ulike identiteter overfor ulike lands utlendingsmyndigheter bagatelliseres. Familien har søkt asyl i Danmark, Norge, Sverige og Østerrike, operert med flere identiteter og asylhistorier. Europeiske utlendingsmyndigheter samarbeider om å unngå den type «asylshopping», og dette utgjør tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Familien har videre unnlatt å samarbeide om retur etter tidligere avslag, forteller hun videre.
– Trist, provosert og forbannet
Rune Berglund Steen, leder i Antrasistisk Senter, påpeker at Utlendingsnemnda ble opprettet for å bedre rettssikkerheten til asylsøkere, ikke for å kjempe med nebb og klør mot barn som er oppvokst i landet.
– Jeg er trist, provosert og forbannet. Yalda har vunnet i tingretten to ganger, til tross for at UNE har gjort så godt de kan for å skrive avslagsvedtak mot tingrettens behandling. Andre gangen UNE tapte i tingretten, nå i desember, må kunne betegnes som ydmykende for nemndas jurister. Ikke bare kjemper de hardt mot et barn, tingretten mener at de ikke engang har en riktig sak å kjempe for, sier han til utrop.no.
Makt og rett
Berglund Steen opplever at dette handler mest om mangel på grunnleggende menneskelige ferdigheter.
– Her handler det om å vite når man må gi seg, om å forstå verdien av et barns liv, og hvor utilgivelig det er å ødelegge det. UNE har makt til å gjøre det de gjør, men makt og rett er ikke alltid det samme. Innenfor lovens rammer kan UNE potensielt forfølge Yalda i flere år fremover, legger han til.
Går på troverdigheten løs
Ifølge ARS-lederen har ikke UNE ikke lenger noen troverdighet som håndhevere av FNs barnekonvensjon og hensynet til barnets beste.
– Selvsagt er det saker som behandles bedre enn denne, men denne saken viser tydelig det verste ved UNEs evne til å ivareta barna som de bestemmer skjebnen til. For hvert nytt stadium i behandlingen av Yalda blir jeg mer og mer overbevist om at nemnda må nedlegges.
Følger rettsprosedyre
Styremedlem i Foreningen av tolvte januar, Evy Ellingsvåg, sier UNE anker fordi de kan.
– Slik er domstolssystemet vårt. Staten kan rette egne feil i nye vedtak, og anke saker på tross av medhold fra to tingrettsbehandlinger.
Hun legger til at politikere, lovgivere, ikke evner å gi forvaltningen klar beskjed om hvor terskelen skal ligge.
– Nå er vi ved kjernen i Fylkesnes' innspill om å legge ned UNE som “domstolsliknende forvaltningsenhet”. Jeg forstår frustrasjonen over forvaltningens handlinger, men Fylkesnes sitter i en lovgivende forsamling. En forsamling som først må samle seg om å gi verktøy som ivaretar hensynet til barnets beste på en annen måte enn i dag.
UNE kan ikke instrueres gjennom annet enn lover og forskrifter, legger hun til.
– Fylkesnes må samarbeide med partiene og stortingsrepresentantene som kan sikre lover og forskrifter som sikrer at barn som Yalda ikke rammes av vage grenser, skjønnsvurderinger og vekting av innvandringsregulerende hensyn. Så kan vi diskutere forvaltningsformer når dette er gjort, sier Ellingsvåg til utrop.no.
