Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
For IOM handler det å feire migrasjon som kulturell og økonomisk berikelse.
– Å komme til et nytt land er alltid en utfordring, men for de fleste også starten på et nytt og bedre liv med nye muligheter. Migrasjon handler mer om kun økonomien, selv om dette også er viktig, men også om vekst og endringer i et dynamisk samfunn, sier leder for IOMs reparasjonsprogrammer, Federico Soda til utrop.no.
Italieneren Soda har sitt faste virke i Genéve, og jobber med blant annet økonomisk kompensasjon, arbeidsbetingelser og returhjelp til migranter. For han er det viktig at de som flytter til et annet land har en god oppbacking, og ikke blir overlatt til useriøse mellomledd.
– Vi fokuserer sterkt på hvordan arbeidstakere med migrantbakgrunn rekrutteres til det ordinære arbeidsmarkedet, forteller han videre.
Vil være mer proaktive
Flyktninger, innvandrere og andre innflyttere står oftest bakerst i køen når det gjelder arbeidsvilkår, tilsetninger og sosiale velferdsgoder. Utnyttelse, og at man havnet i det irregulære arbeismarkedet, er heller regelen enn unntaket.
– Vi har blant annet måttet ta oss av saker hvor migranter har måttet selge det lille de eier, eller tatt opp lån for å betale bakmenn i håp om å sikre jobb utenlands.
Hvordan skal dere gå frem?
– Vi vil jobbe nærmere med regjeringer, NGOer, og det sivile samfunnet. Når migrasjon går gjennom irregulære ledd, når folk blir lurt til å gå gjennom ikke godkjente kanaler, til å ta opp gjeld som skal betales tilbake, og til godta arbeidsvilkår som de innfødte i samme land ikke ville ha gjort, så er den kostbar.
Formålet er rettferdig behandling
Et slikt nytt sikringssystem for migranters velferd og rettigheter er mulig å få til, argumenterer Soda.
– Her handler det om viljen til å få standardisert migrasjon, særlig arbeidsmigrasjon, gjennom akkrediteringsmyndigheter med kompetanse på feltet, og som kan utarbeide retningslinjer som sikrer rettferdig behandling.
– Vi har kommet langt på mange områder når det gjelder internasjonal standardisering, f. eks når det gjelder lovsamarbeid og handel mellom land. Vi trenger det samme på arbeidsmigrantsfeltet, legger han til.
