Utrop sin sak om minoritetsungdoms begrensede frihet, som ble publisert på nett onsdag morgen, tar opp ungdoms mulighet til å ta egne valg om å ha kjæreste og redselen for sanksjoner og i verste fall vold. Saken har fått stor oppmerksomhet både i etablerte medier og i sosiale medier. Ekstrem sosial kontroll er noe IMDi jobber mye med.
Christine Moe Grav, som er teamleder i forebyggingsenheten i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), bekrefter at tematikken er gjenkjennbar for dem.
– Tematikken er noe vi kjenner igjen fra de sakene våre minoritetsrådgivere håndterer. Det er vanskelig for oss å verifisere tallene i Utrops spørrerunde, men vi opplever at det er en vanlig problemstilling for de ungdommene minoritetsrådgivere kommer i kontakt med, og at en ungdom som har kjæreste kan utløse en situasjon som også kan medføre et tvangsekteskap, sier hun til Utrop.
Diskusjoner i sosiale medier
På sosiale medier har flere samfunnsdebattanter plukket opp saken. Abid Q. Raja, som er gift med psykolog Nadia Ansar som Utrop intevjuet til den omtalte saken, skriver blant annet på Twitter:
– Hei statsråd @SolveigHorne og @AndersAnundsen – hvordan planlegger @frp_no å jobbe i regjering for å endre ukulturen? (lenke til VGs sitatsak).
På spørsmål fra andre Twitter-brukere om dette er en sak for offentligheten, svarer han:
– Å endre holdninger for frihet og likestilling – og forebygge vold er blant oppgavene til Anders Anundsen (justisminister journ.anm.) og Solveig Horne (barne-, likestillings- og inkluderingsminister journ. anm.), ja!
Filmskaper og samfunnsdebattant Ulrik Imtiaz Rolfsen skriver som kommentar til saken:
– Frihet til å velge eget kjærlighetsliv er ingen selvfølge; Alt som gjøres for å hindre kjær. skaper kløft i samfunnet.
Samfunnsdebattant og informasjonsansvarlig i Somalisk Studentforening, Warsan Ismail, skriver:
– Tittelen: “[Minoritetskids] Får ikke ha kjæreste!” Data fra avisens egne spørrerunde: 35% får IKKE ha kjæreste (lenke til sak), og følger på med: – Hvis majoriteten av de spurte “får lov” til å ha kjæreste og gifte seg av fri vilje, er vel tendensen at minoritetsbarn er som andre barn?
Andre har også diskutert temaene i saken som at det er interessant å lese om relasjoner blant minoritetsungdom, at de ikke visste at så mange fryktet represalier, og om ønsket om en større undersøkelse gjort for eksempel av staten, hvor man kan gjøre en så stor undersøkelse at man få et representativt resultat også, ikke kun en indikator som ved en mindre spørrerunde som Utrop har kunnet gjøre nå. Noen lurer også på hva tallene ville vært om man spurte etnisk norske om det samme.
Saken som omtales kan du lese her.