Foto: Siv Thompson/kirkeaktuelt.no
Nå har den norske Kirke, i samarbeid med STL, samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Helsedirektoratet lansert et nytt veiledningshefte som skal sikre at flere får leve ut sin tro og livssyn som brukergrupper i helseinstitusjoner.
– Norge er et tros- og livssynsmangfoldig land, og mangfoldet bør gjenspeiles i våre helse- og omsorgsinstitusjoner. Det er gledelig at de riktige skrittene mot et livssynsåpent helse- og omsorgstilbud nå blir tatt. En faglig forsvarlig tjenesteyting bør kunne vise respekt for den enkeltes tro og livssyn, sier Espen Lynne Amundsen, leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, til kirken.no.
Tilpasset den enkelte
– Tros- og livsynsutøvelse er en viktig del av mange menneskers liv, også når de mottar helse- og omsorgstjenester. Derfor er det viktig for oss å bidra til at helse- og omsorgstjenesten i praksis legger til rette for at den enkelte får mulighet til fri tros- og livssynsutøvelse, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Norske lover og forskrifter følger opp FNs konvensjoner for menneskerettigheter. Der står det klart at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester enten de bor på sykehjem eller i egen bolig, skal få “ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel”. Retten til tros- og livssynssutøvelse er et slikt grunnleggende behov.
Misforstått livssynsnøytralitet en stor utfordring
En livssynsnøytral helse- og omsorgstjeneste sørger for at brukere av helse- og omsorgstjenester fårmulighet til fri tros- og livssynsutøvelse. Erfaringer fra ulike kurs og møter i landet de siste årene viser følgende utfordringer:
• Helse- og omsorgspersonell tenker ikke på åndelige behov.
• Spørsmål og kartlegging av åndelige behov mangler ofte i prosedyrer og kartleggingsverktøy i helse-og omsorgstjenesten.
• Helse- og omsorgspersonell er usikre og mangler kompetanse når det gjelder åndelige behov.
• Kommunene praktiserer en misforstått livssynsnøytralitet
– Nå er det på tide å ta et endelig oppgjør med den forståelsen av livssynsnøytraliteten som har preget helse- og omsorgtjenesten de siste 40 år. En livssynsnøytralitet som i praksis har lagt ett lokk på tjenestemottakers behov for utøve sin tro og/eller sitt livssyn. Dette er ikke livssynsnøytralitet, men aktiv livssynshindring og brudd på menneskerettighetene, sier biskop Atle Sommerfeldt til kirken.no.
Nødvendig med god samhandling
I veilederen som nå sendes ut til alle landets kommuner konkretiseres ansvaret til de tre viktigste aktørene som må samhandle for å lykkes:
• Helse- og omsorgstjenesten.
• Pårørende og verger.
• Tros- og livssynssamfunn.
Veilederen rommer også henvisninger til gode kurs og eksempler på prosedyre som sikrer god praksis.
– Ofte er det nødvendig med en god samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene, de lokale tros- og livssynsamfunn og de pårørende. Vi har alle et ansvar og en forpliktelse til både å ta initiativ til å sette tema på dagsorden og få til den gode dialogen. Dette heftet er en god hjelp i denne prosessen, sier Knut Refsdal generalsekretær i Norges Kristne Råd.
