Foto: Kristian Mendoza
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Ungdommens ytringsfrihetsråd, etablert av Norsk PEN og Fritt Ord, har hatt som mål å komme med konkrete forslag til hvordan flere unge kan bli engasjert i den offentlige debatten.
I juni lanserte rådet rapporten Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge?
Rådet, bestående av 16 personer i alderen 16 til 26 år, har det siste året drøftet trender og utfordringer som møter ungdom og unge voksne i dagens ytringsklima.
– Rådets sammensetning er mangfoldig, og det i seg selv er en styrke. Like viktig som utfordringene og tiltakene vi har identifisert, er det å ha hatt diskusjoner om ytringsfrihet med folk som har mange ulike erfaringer og perspektiver. Selv om vi har vært uenige om ulike temaer, har vi vært enige om prinsipper rundt ytringsfrihet. Jeg håper denne rapporten vil bidra til å styrke unges rolle i den offentlige debatten, sier rådets leder, Nancy Herz til norskpen.no.
Økende netthets blant unge
Hets og hatefulle ytringer, spesielt netthets, blir i rapporten trukket frem som en stor utfordring, og rådet opplever at dette har blitt enda mer synlig som følge av nedstenging og hjemmeskole.
– Det sosiale livet har i stor grad blitt flyttet til digitale flater, og med økt fare for netthets, øker faren for blant annet selvsensur, sier Herz.
La unge slippe til
Ungdom med forskjellige typer minoritetsbakgrunn opplever ytterligere utfordringer i dagens ytringsklima. En snever representasjon av minoriteter i den offentlige debatten, og i kunst- og kulturlivet, fremmes som en av årsakene.
Rådet har kommet med konkrete forslag til hvordan redaksjoner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og, ikke minst, unge selv, kan sikre at unges stemmer blir hørt.
– Om elevene kan lære seg ulike debattmetoder, og ikke minst at det er greit å være uenige, vil de bli mye bedre rustet til å ta del i samtalen
