Det er 70 år siden FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt. 20. juni gikk Verdens Flyktningdag av stabelen og Universitetet i Bergen brakte i den forbindelse en artikkel om flyktningsituasjonen.
Flere flykter
– Mange trodde kanskje at den globale flyktningkrisen nådde sin topp da millioner av syrere flyktet fra krig og forfølgelse i 2015. Men i 2021 er flere mennesker enn noensinne på flukt. Ikke bare fra Syria. Mange flykter også fra en annen borgerkrig, i Afghanistan. I Afrika har krig og uro i en rekke land på tvers av kontinentet drevet millioner av mennesker på flukt i mange tiår. Foruten krig og uro, skaper svake institusjoner, sult, religiøs forfølgelse, kamp om naturressurser, og klimaendringer grobunn for at mennesker forlater sine hjem for et bedre liv, heter det i artikkelen.
Esperanza Diaz, leder ved Pandemisenteret, mener pandemien har hatt katastrofale konsekvenser for personer som er på flukt.
Korona en katastrofe
– For flyktninger generelt har pandemien vært en katastrofe. Fordi grenser er blitt stengt, har ikke flyktninger kunne komme seg til Norge eller andre land. På steder som Lesbos og i flyktningeleirene kan folk ikke vaske hendene en gang. Munnbind kan du bare glemme. Tenk deg situasjonen og hvordan du kan beskytte deg mot et virus når du bor oppå hverandre og ikke har ordentlige sanitære forhold, som toaletter, sier Diaz i UiB-artikkelen.
Mer fattigdom og arbeidsløshet
På toppen av dette har koronapandemien skapt økt global ulikhet og bidratt til økt press på Europas grenser. Nedstengingen har hatt alvorlige konsekvenser for flyktninger og asylsøkere, mange har ikke fått tilgang på nødhjelpen de trenger. Tall fra FNs høykommissær for flyktninger viser at pandemien har resultert i mer fattigdom og arbeidsløshet blant de mest sårbare flyktningene.