- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Antallet saker om innvandringspolitikk og kritiske saker om innvandring i månedene etter terrorangrepet ble færre. Vi ser en endring i hva som kunne sies i norske medier, sier Audun Beyer, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon til forskning.no.
Han har kartlagt dekningen av saker knyttet til innvandring og etniske minoriteter i mediene i 2011. Sammen med forskerkollega Tine Ustad Figenschou har han analysert nærmere 3200 artikler og TV-innslag fra VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK og TV2 i 2011. De har sett på både meningsstoff og nyheter, men ikke på nettmedier.
Mens hver tredje artikkel eller innslag blant innvandringsstoffet handlet om innvandringspolitikk før 22. juli, var det bare én av ti etter terroren. Funnene kan tyde på en sterkere konsensus i tiden etter 22. juli.
– Få kritiske meninger
Innholdet i sakene endret seg også. Det ble mindre innvandringspolitikk, kritiske blikk på religion og kultur, fokus på kriminalitet blant innvandrere og mulige velferdsproblemer, som at mange innvandrere er på trygd.
Kontroversielle stemmer som tidligere hadde eksistert utenfor mediene, som innvandringskritiske bloggere, ble tatt inn i offentligheten. Men i perioden etter 22. juli ble ikke deres synspunkter ansett som legitime, de måtte forsvare seg og ta avstand fra terrordømte Anders Behring Breivik.
– Veldig få ville mene noe kritisk om innvandring i offentligheten etter 22. juli, nettopp fordi terroristen var mot innvandring. I stedet ble det diskusjoner om blant annet nasjonal identitet og en debatt om hvordan man skulle debattere, sier Beyer til forskning.no.
