Hira var 23 år første gang hun holdt en blyant

Gro Blix er lærer på Lillestrøm voksenopplæring. Det er den samme skolen som Abdi går på, men Blix er ikke hennes lærer. Hun har lang erfaring innen yrket sitt.

Blix har vært lærer for voksne innvandrere i 13 år, og hun har også vært lærer for nordmenn i voksenopplæring, videregående, ungdomsskole og litt på barneskole.

Hun er sikker på at mange av elevene hennes ikke kommer til å klare det nye språkkravet.

De siste elevene hennes var på  modul 1, som er det laveste nivået i opplæringssystemet. I tillegg var hun lærer for elever på grunnmodul, som er for analfabeter.

– Det er et uttrykk som heter kaospilot. Du skal jo kommunisere med folk som har lite eller ingen utdanning, og det skal du gjøre på et språk de ikke forstår. Det blir veldig mye armer og bein, sier Blix.

For å skape samhold i klassen har Blix funnet noen metoder hun bruker. Hun lager  klassekart, som hun oppdaterer hver fjortende dag. I klassekartet plasserer hun to og to som skal sitte sammen. Hun bestemmer hvor i klasserommet de skal sitte og hun prøver å sette sammen ulike kjønn og morsmål. Det er ikke alltid det blir tatt like godt imot i starten, men etter hvert setter elevene også pris på det, sier Blix. Det kan for eksempel være upopulært blant kvinner som kommer fra land der de ikke har lov til å snakke med menn. Men Blix plasserer dem sammen med menn likevel.

– Jeg skal forberede dem på det norske samfunnet. Og her kan du ikke velge hvem du vil jobbe med eller hvem du skal snakke med.

Men selv om noen av elevene blir frustrerte til å begynne med, liker de tiltaket etterhvert. Blix forteller om en elev hun hadde, en hvit, ganske fjong dame fra Iran som var ingeniør og som hun plasserte sammen med en svart, ganske ung gutt fra Eritrea. I tillegg var han muslim, mens hun var bahai.

– Hun var sånn, å, jeg kan ikke sitte sammen med han gutten der, det går ikke, jeg vil sitte med henne i stedet. Jeg svarte at det gikk ikke for damen hun mente snakket hennes språk. Så sitt sammen med han du, sa jeg.

Etter juleferien hadde Blix igjen hengt opp listen med klassekartet. Den fjonge damen kom, så på listen og ropte “å , nå skal vi sitte sammen igjen, det er lenge siden sist!”

– Det var den unge mannen hun ikke ville sitte sammen med i starten av året. Så det fungerer , du får et samhold, konstaterer Blix.

For å markere slutten på de fjorten dagene har de kakefredag i klassen. Da får en elev ansvaret for å bake, og så må de forklare hvordan de har bakt. Det blir også et sosialt møtepunkt i klassen der elevene får øve på å snakke norsk med hverandre.

– Det er jo så mye lettere å snakke sammen hvis en har en kopp kaffe å snakke over. Vi føler oss mye mer beskyttet bak den kaffekoppen enn vi gjør uten.

Noe som er gøy å oppleve som lærer på voksenopplæring er når elevene plutselig skjønner noe de har øvd på lenge. Blix skildrer hvordan det er når en elev plutselig forstår en større sammenheng i enten grammatisk system, ordbruk eller liknende.

– Det er sånn “Oi! Ja! Det her har jeg slitt med så lenge, og så var det så enkelt”.

Lovendringen som endrer alt

I 2005 ble det bestemt at man måtte klare et minimum av norsk muntlig for å få norsk statsborgerskap. Kravet var nivå A2 på Europarådets nivåskala for språk.

På nivå A2 kan man snakke ganske mye, og man kjenner det grammatiske systemet i språket, men trenger ikke nødvendigvis å bruke det riktig.

I oktober i fjor vedtok Stortinget å endre kravet, fra nivå A2 til B1. Forslaget kom som en del av Granavolden-plattformen til regjeringen. “Norsk statsborgerskap skal henge høyt, og vilkårene for å få innvilget statsborgerskap skal virke integreringsfremmende,” står det blant annet i innstillingen til Stortinget.

Den største forskjellen på A2 og B1 er at språkbrukeren på nivå B1 skal kunne snakke selvstendig og drøfte samfunnsspørsmål, og bruke grammatikken i språket riktig. Spranget mellom nivåene er stort, og lovendringen vil bli betydelig for en del. Samtidig er det anbefalt å klare B1 for de som skal begynne på videregående.

Da forslaget var på høring fra departementet høsten 2019, kom det inn 121 innspill.

107 av tilbakemeldingene var imot regjeringens forslag. Blant dem var flere fylkesmenn, Utdanningsforbundet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Antirasistisk senter.

Mirasenteret var òg blant de som ikke mener kravet bør heves. De skriver i høringssvaret sitt:

“Med statsborgerskapet følger en rekke grunnleggende rettigheter, som retten til å stemme ved stortingsvalg, visumfrihet til en rekke land, samt beskyttelse mot å bli dømt til utvisning fra Norge ved overtredelser av straffeloven. Statsborgerskapet markerer også at man er en norsk borger, og vil dermed ha betydning for ens identitet og opplevelse av tilknytning til landet.”

– Kravet om B1 er et altfor høyt nivå. Avstanden mellom A2 og B1 er svært stor. Det vil bli umulig for enkelte å klare en slik prøve, skriver voksenopplæringen i Voss kommune.

Grammatikken blir det som betyr noe

Lærer Gro Blix ser med bekymring på det nye språkkravet. Det blir betydelig vanskeligere for elevene hennes på voksenopplæringen å få statsborgerskap.

– Vi vet jo at det er mange av elevene våre som ikke kommer til å klare det.

Hun mener utsiktene til å klare et slikt krav vil variere fra elev til elev.

– For eksempel vil det være håpløst for en kvinne i 60-årene, som er analfabet, å lære norsk på B1. Og det vil være utfordrende for de som kommer fra krigssoner å sitte og konsentrere seg om skole, når de ikke vet om familien i hjemlandet er i live neste gang de ringer.

Blix er tydelig på at det hun sier er hennes synspunkter, og ikke arbeidsplassens sine. Hun mener det er unødvendig at kravet blir satt så høyt. På B1 må grammatikken sitte godt hos språkbrukeren, men det er ikke nødvendigvis det som skal til for at elevene vil klare seg i det norske samfunnet.

– Vi kan godt forstå et menneske som ikke har B1 inne muntlig. Vi kan utmerket godt forstå et menneske som sliter med bøying, som har feil setningsoppbygging og plasserer ord på forskjellige steder i setningen annenhver gang.

Samtidig er Blix enig i at de som skal bo og jobbe i Norge bør kunne norsk. Men hun synes ikke grammatikken skal være det grunnleggende.

– Jeg er jo redd at dersom du skal ta den statsborgerprøven i dag så er det en del nordmenn, som er født og oppvokst i Norge, som vil stryke. Vi skal være veldig glade for at vi ikke må ta de samme testene, mener hun.

Regjeringen forsvarer forslaget sitt

I stortingsdebatten om forslaget la statsråd Guri Melby vekt på at det er viktig å snakke godt norsk for å delta i arbeidslivet. Departementet opplyser at et høyere språkkrav skal gjøre integreringen bedre, men ser også behovet for unntak for enkelte.

– Vi er i gang med å utforme et nytt unntak, som særlig skal ivareta voksne innvandrere med lite eller ingen skolebakgrunn, sier Melby.

Departementet legger til at unntaket kan inkludere voksne utan skolebakgrunn, eldre og psykiske lidelser.

Melby sier at A2 er et “veldig elementært nivå”, og at forslaget må sees i sammenheng med en fullstendig integreringsreform.

– Personer som ikke har nådd nivå B1 i norsk muntlig etter endt norskopplæring, vil i perioden frem mot søknad om statsborgerskap ha tid til å videreutvikle norskevnene sine. En rekke frivillige organisasjoner tilbyr norsktrening, og det er også utviklet ressurser for norskopplæring på nett, sier Melby.

I 2019 oppnådde 87,8 prosent av kandidatene nivå A2 eller høyere på muntlig prøve. Når kravet nå øker, blir det vanskeligere å klare testen.

SV tror ikke språkkravet hjelper på integrering

Karin Andersen fra SV er imot lovendringen. Hun stoler ikke på at det vil bli tatt hensyn til de som ikke vil klare språkkravet av ulike årsaker som de ikke rår over. Det kan være de som er analfabeter, eller de som av helsemessige årsaker ikke vil klare kravet.

– Vi mener det er prinsipielt feil å knytte språkevner til en så viktig rettighet som statsborgerskap. Det virker integreringshemmende, ikke fremmende, sier hun.

– Jeg tro det blir en veldig vanskelig øvelse å sortere det og hva som skal godtas som grunngiving. Min erfaring er at det finnes noen få som ikke har lyst til å integrere seg og lære norsk, men de er ytterst, ytterst få. De fleste gjør så godt de kan, sier Andersen når vi snakker med henne over Zoom.

SV vil gjerne ha språkkrav for folk som skal jobbe i Norge, men mener det er feil å knytte det til statsborgerskapet. Andersen sier et statsborgerskap er en plikt mellom staten og innbyggerne, og at ingen bør være statsløse.

– En evne for å ha et statsborgerskap mener vi er en feil inngangsport.

Statsråden er uenig, og da saken var oppe i Stortinget svarte hun Andersen med å vektlegge at alle kravene skal være mulig å oppnå.

– Jeg mener det er fullt mulig å argumentere for at det er prinsipielt feil, men jeg mener også det er fullt mulig å argumentere for at det er legitimt å stille enkelte krav, sa Melby.

Ikke håpløst for alle

For en ung, somalisk kvinne som Hira Abdullahi Abdi er sjansene for å klare B1 store, tror lærer Gro Blix. Erfaringen hennes er at de som er så unge klarer seg veldig bra, selv om de ikke har lært å lese og skrive i hjemlandet.

– Når de først har knekt koden og komme seg inn i videregående og har “driven”, så klarer de absolutt hva de ønsker.

– Hun klarer B1?

– Før eller senere så kommer B1. Og gjerne B2 også, vil jeg tro.

Sykehus eller sykehjem

Når Abdi blir ferdig med grunnskolen til sommeren har hun en klar plan videre. Hun skal ta helsefag på videregående skole og bli helsefagarbeider.

– Jeg vil jobbe på sykehus eller sykeheim og hjelpe andre mennesker, enten de er yngre eller eldre. Alle som trenger hjelp vil jeg hjelpe.

Abdi har en klar oppfordring til andre som skal lære norsk.

– Du må stole på deg selv. Prøv. Snakk. Hvis du snakker feil i dag, snakker du riktig i morgen, sier Hira Abdi.