Mistet tre års skolegang

Mer enn halvparten av barn i skolepliktig alder fra Syria går ikke på skole. Mange av disse barna har allerede mistet tre års skolegang, viser tall fra UNICEF. Det skyldes borgerkrigen.

Ifølge UNICEF er det 80 prosent av de syriske barna som er på flukt i Libanon som ikke går på skole. Det er også mange barn på flukt i Syria som ikke går på skole.

Om lag tre millioner syriske barn er på flukt i hjemlandet, og en million barn i Syria befinner seg i områder som er avskåret fra hjelp og i områder som er vanskelige å komme inn i.

Antall barn på flukt i nabolandene Irak, Jordan, Libanon og Tyrkia har økt med 50 prosent siden fjoråret. Disse utgjør over en million og bor enten i flyktningleirer eller i slummer i lokalsamfunnet, ifølge UNICEF.

Disse barna blir fratatt muligheten til å gå på skole. Det bekrefter Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF.

– Det ser ikke ut til at de kan gå på skole igjen, sier han.

Dramatisk
– Det er dramatisk, sier Solveig-Alma Halaas Lyster, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitet i Oslo.

Hun forteller at et fravær på ti prosent gjennom et skoleår av mange forskere regnes som alvorlig og med negative følger for den skolefaglige utviklingen.

– Slik jeg tolker studier og rapporter om skolefravær, vil barna sannsynligvis ikke kunne ta den tapte undervisningen igjen, sier hun.

Hun legger til at tapt skolegang vil kunne ha ulik virkning på ulike sosiale grupper.

Lyster forteller om studier og rapporter, f eks fra USA, som viser at til og med fravær fra barnehage svekker barnas senere skolefaglige utvikling.

Mindre stimulering
Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF, forteller at det finnes undervisningstiltak i flyktningleirer.

– Men undervisningskvaliteten er ikke den samme som ved ordinær skolegang. Flyktningleirene følger læreplanen i de landene leiren befinner seg i, men lærerne er lærerstudenter eller syriske flyktninger. Sistnevnte kjenner ikke nødvendigvis læreplanen i landet de har flyktet til. Det gjør undervisning vanskelig, forteller han.

Det er også slik at barn fra flere klassetrinn har undervisning sammen. 

– Så lenge barna er på omtrent samme nivå i lesing og skriving, så går de i samme klasse. Men noen barn har bedre lese- og skriveferdigheter enn andre. Det er litt uheldig, for da får ikke barna utviklet ferdighetene sine i riktig tempo, sier Apeland.

Men generalsekretæren forteller om en opplevelse han hadde som han mener viser den postive effekten av at flyktningleirene har skoler.

På en skole i en flyktningleir hadde elevene fått beskjed om å tegne. En gutt på 11 år tegnet to personer som blir hengt, en person som blir jaget med øks, og en person som ligger og blør i en blodpøl. Det hadde han tegnet sin første skoledag i leiren.

En måned senere uttrykte gutten helt andre følelser gjennom tegningene sine. Da tegnet han et fint hus med hage, skyer, en mor i huset og en far i bil. Det er ikke hans egen familie, men tegningene viser hva slags tanker gutten gikk med. Det forteller meg hvor grusom konflikten er for barna og hva slags inntrykk det gjør på barna.

Men det viser også betydningen av skolegang. En måned senere uttrykker gutten trygghet i tegningene sine. Skolegangen gir en dråpe av normalitet og en setting der barn får bearbeidet følelsene sine.

En rekke amerikanske undersøkelser viser at skolefravær synes å ha en spesielt stor negativ effekt for barn som lever under dårligere sosio-økonomiske forhold, forteller professoren. En forklaring kan være at

foreldre og miljøet i mindre grad kan erstatte det barnet har mistet i opplæringen.

Banket opp hver dag
Apeland har vært i flyktningleirene i Libanon, Jordan og Irak for å rapportere om forholdene.

I Za´atari, en av de største flyktningleirene i Jordan, traff jeg blant annet på en familie på seks. Familien besto av en mor og datteren, som selv hadde fire barn. Jeg observerer at det ene av barna, en gutt i skolepliktig alder, satt stille og så forknytt ut. Jeg undret på hva det kom av og ble siden fortalt at han blir systematisk banket opp av jordanske barn hver eneste dag på vei til og fra skolen. Syriske barn blir sett på som en pest og en plage og en belastning for lokalsamfunnet. Det får den lille syriske gutten bekreftelse på hver skoledag.

Generalsekretæren forteller at han husker gutten svært godt på grunn av det han går igjennom.

– Det er et sterkt bilde som forteller om prisen et barn må betale i denne konflikten, sier Apeland.

Barnearbeid fra ti-års alder
UNICEF har registrert barn fra fire år og oppover. De finner blant annet at barn fra ti år og oppover dropper skolen for å begynne å jobbe, forteller Apeland.

– Flere av de barna jeg har møtt, er barnearbeidere. De jobber for å betale for den teltplassen som mor har i den uformelle teltleiren, sier Apeland.

Teltleiren eies av en person som leier ut teltplasser. Han er som regel den samme som organiserer transport for barnearbeiderne til arbeidsplassen.

Tvangsekteskap hyppig
Rapporten viser også at 20 prosent av de syriske jentebarna giftes bort før fylte 18 år. 

Følgene av konflikten er traumatiserte barn, står det i UNICEF-rapporten “Under Siege”. Tall fra rapporten estimerer to millioner traumatiserte barn som trenger psykologisk behandling.

Om syriske flyktningbarn
– 5,5 millioner barn er rammet av borgerkrigen
– 1 380 000 bor i flyktningleirer og lokalsamfunn i nabolandene
– Antallet syriske flyktninger til naboland har økt med 50 prosent siden fjoråret
– Tre millioner er på flukt i hjemlandet
– En million barn befinner seg i områder i Syria som er avskåret fra hjelp.
– Barna har begrenset tilgang til rent vann, næringsrik mat og læringsmuligheter
– Rundt 2 millioner trenger psykologisk behandling
– En av ti av barna er i arbeid
– En av fem jentebarn i Jordan rammes av tvangsekteskap

* Tallene er fra UNICEF