Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utrop møter Beente Adam på en stille og rolig kafé i Oslo sentrum. Her føler hun seg friere til å snakke om boka hun har skrevet, som hun tror kan skape store problemer for henne personlig hvis hun går ut med sin virkelige identitet.
– Jeg gjør dette for å skjerme mannen og min næmeste familie. Jeg vil ikke at storfamilien og miljøene de ferdes i skal få vite om boken. Særlig de eldre kan ta dette som et angrep på deres ære. Konsekvensen kan bli trakassering, og i verste fall fysisk vold, forteller hun.
Fanget handler om Amina, født og oppvokst i Norge med pakistanske foreldre. De oppdrar henne i tråd med egen kultur og religion. Første del av romanen er en lavmælt fortelling om hvordan det er å vokse opp i Norge når man er annerledes. For henne starter imidlertid dramatikken da hun blir med foreldrene sine til Pakistan en sommerferie.
Hun forelsker seg, samtidig som foreldrene finner en “passende” make til henne.
– Amina har egentlig alltid likt å reise til Pakistan ettersom ferieturene har som regel vært positive opplevelser. Så skjer ting som endevender hennes verden. Hun forelsker seg, samtidig som foreldrene finner en “passende” make til henne, som hun presses til å ta til ektemann.
Ingen talsperson
Adam sier hun ikke vil være noen talsperson, eller at hun på noen måte vil æresbegrepet i sin opprinnelseskultur til livs.
– Hva er ditt formål med boken i så fall?
– Først og fremst å bevise at jeg kan stå på egne ben, og at jeg kan få en viktig historie og et budskap frem i lyset.
Selvopplevd
Noe av handlingen i Fanget er basert på Adams virkelige liv, spesielt når det gjelder rasismeepisodene. Ellers er navnene fiktive og stedsbeskrivelsene spesielt tilrettelagt.
– Amina er afghanskættet fra Swat-dalen. I handlingen har jeg imidlertid beskrevet både hennes landsby og omegnen på en måte som ikke kan kobles til mine foreldres hjemsted.
For Adam ble det å lese Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul inspirasjonen til å skrive historien om Amina.
– Jeg tenker ikke på en bestemt gruppe, men vil gjerne fenge alle som er interesserte og nysjerrige i kultur- og æresbregepene. Selv med alle selvpålagte restriksjoner har det vært en historie som det har vært lett å feste til papiret.
Stilen i romanen er også enkel og rett frem.
Tankevekker
Forlegger Knut Georg Andresen i Fair forlag forteller at de ikke var i tvil om de skulle gi ut boken. Det viste de med en gang manuskriptet var lest.
– Intensjonen med denne utgivelsen er å komme med en tankevekker og fortelle det norske storsamfunnet at man ofte gjør feil i å blande kultur og religion.
Adam nikker enig.
– Å få til endringer er ikke hovedformålet, men å få folk til å tenke etter gjennom denne sterke historien, ja, det er det jeg ser på som viktigst.
Går gjennom mange båser
Adam er gammel nok til å huske tiden hvor barn som henne ble kalt for “gjestearbeiderbarn”. Og identitet er en viktig problemstilling i boken.
– Hvorfor oppstår en identitetssøken hos unge andre- og tredjegenerasjons etterkommere?
– Fordi på en eller annen måte blir vi fortalt hver dag at vi ikke er “norske” eller “norske nok”. Folk med min bakgrunn har blitt satt i ulike båser opp gjennom tiden, fra fremmedkulturelle, til innvandrere, til norsk-pakistanere. I årene etter 11. september 2001 var det mye fokus på muslim- og islamistkategorien. Hele tiden å bli minnet om annerledeshet er en av skyggesidene i det flerkulturelle samfunnet.
– Æreskulturen fremheves jo ofte som en annen skyggeside. Hva sier du til dette?
– Jeg håper at de som sliter med æresrelaterte problemer, finner innsikten til å ta tak i dette og komme med løsninger. Fanget er i så måte en pekefinger overfor både majoritetenes og minoritetenes fordommer. Vi må kunne se mennesket bak historien, slår forfatteren fast.
