Foto: Flickr
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Til Dagsavisen sier hun det er utrolig effektivt å begynne å prate om sensur med én gang noen reagerer på rasistiske framstillinger i kulturuttrykk.
– Frustrasjonen over denne typen polemisk debatt gjorde at jeg lagde bildeskolen og denne forelesningen, sier barnebokillustratør og professor Joanna Rubin Dranger til Dagsavisen.
Ved Norsk barnebokinstitutt introduserte Dranger norsk barnebokmiljø for sitt kurs i bildetolkning og stereotypiske bilder i barnelitteraturen. Bakgrunnen for dette er flere debatter både i svenske og norske medier rundt stereotypiske bilder av enkelte folkegrupper i barnebøker de siste årene.
Rasistisk fremstilling
Rubin bruker flere eksempler på det hun mener er rasistiske framstillinger av mennesker med afrikansk opprinnelse. Hun mener framstillingene minner om bildene som ble brukt i kolonitida eller slavetida, for å avhumanisere eller undertrykke mennesker.
– Når folk ser disse bildene, forstår de ganske fort hva jeg mener. En svart person kan tegnes på uendelig mange måter. Sånn er det med andre type folkegrupper også. Det eneste man bør unngå er rasestereotypien, som handler om å overdrive alt som står i kontrast til hvitheten. Med svarte mennesker ser vi ofte at de blir tegnet med overdrevet store lepper, kulerunde øyne, og koblingen til dyr, aper, er gjerne der. Ofte gjøres figuren til en komisk figur, ikke vakker eller intelligent, sier hun.
– Spørsmålet er hvorfor skal man tegne sånn? Hadde vi snakket om dette i et annet perspektiv, som plagiater, tror jeg det hadde gitt mer gehør. Ingen påberoper seg retten til å plagiere, og det er faktisk veldig likt det som skjer når man repeterer bilder om og om igjen, sier Rubin Dranger.
