Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Store summer er bevilget til såkalt “22. juli-forskning” de siste årene. Men nesten alle disse midlene har så langt gått til forskning på konsekvenser av og beredskap mot terrorangrep. Kun småpenger (i relativ forstand) er brukt på å studere aktørene som faktisk utfører volden, skriver Hegghammer på kronikkplass på forskning.no.
Videre mener han der er problematisk at bare to av de 46 prosjektene på nettsiden til Koordineringsgruppen for 22.-juliforskning omhandler Anders Behring Breivik eller andre høyreekstremister.
– Kunnskap om trusselaktører er en forutsetning for å kunne prioritere mellom mottiltak. Uten kjennskap til terroristers atferds- og tankemønster vet vi for eksempel ikke hvilke typer terrormål som er mer utsatte enn andre, eller hvilke radikale grupper som har størst voldspotensial.
Faller mellom to stoler
Hovedproblemet er antakelig ikke manglende kollektiv betalingsvilje, men en svikt i systemet som skal kanalisere pengene.
– Blant departementene er det først og fremst Forsvarsdepartementet (FD) og Utenriksdepartementet (UD) som rår over midler til forskning og utvikling (FoU). Begge gir betydelige beløp til forskning på internasjonale sikkerhetsspørsmål, og FD har lenge støttet FFIs arbeid med islamistisk terrorisme.
– Av forståelige grunner har imidlertid verken UD eller FD kunnet prioritere forskning på høyreekstremisme. Begge beskjeftiger seg hovedsakelig med trusler fra og i utlandet, og så langt har norske interesser i liten grad blitt rammet av høyreekstrem vold i eller fra utlandet.
Les hele kronikken her.
