Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Bydelsoverlege Zahid Mukhtar i Alna bydel sier til bladet Apollon at han er glad for at migrasjonshelse er satt på dagsordenen.
Mukhtar bekrefter konklusjonen i UiO-forskningen om at norske leger har for liten kunnskap om medisinbruken til muslimske pasienter.
– Etnisk norske leger bryr seg ikke om svin og alkohol i medisiner. De har ikke noe forhold til rene og urene produkter i en religiøs kontekst. Her er det strenge regler: Religion betyr mye for de aller fleste innvandrere og gjennomsyrer hverdagen deres på en helt annen måte enn den plassen religion har hos etniske nordmenn.
Vil ha kunnskapssenter for migrasjonshelse
Helsemyndighetene har involvert Islamsk Råd for å utarbeide råd og veiledning om medisinbruk under ramadan og bruk av medisin som inneholder svinegelatin.
– Hvis det ikke finnes et alternativ, er de lærde enige om at det er lov å ta medisinen selv om den inneholder forbudte stoffer som alkohol eller svin. Hvis du er syk, er det innført en islamsk tolkning som gir fritak fra fastingen. Og hvis og når du blir frisk igjen, skal du ta igjen fastedagene.
Bydelsoverlegen ønsker et folkelig kunnskapssenter for migrasjonshelse, dit ansatte i helsevesenet kan ringe for å få praktiske råd.
– Jeg ønsker at etnisk norske leger skal forstå betydningen av den kulturelle og religiøse bagasjen til pasienter med innvandrerbakgrunn. Rådet bør kunne gi råd om medisinbruk under ramadan og informasjon om medisiner med religiøst begrunnet forbud. Mange etnisk norske leger er dessuten ikke oppmerksomme på at pasienter fra afrikanske og asiatiske land oftere kan få bivirkninger av medisiner enn etnisk norske pasienter, sier han til Apollon.
