Foto: Privat
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Gundelachs ektemann Hassan Yusuf kom til Norge som 11-åring med sin far, stemor og seks søsken. Året var 1988. Familien ble plassert i en liten bygd på Sørlandet hvor fremmedfrykten var stor. Gjentatte episoder med mobbing, trakassering og manglende integrering førte til at Hassan aldri kom seg inn i det norske samfunnet.
Etter mange vonde opplevelser, ensomhet samt følelsen av å bli ekskludert av medelever havnet Hassan i et dårlig miljø. Kriminalitet ble en levevei fra ung alder og hans foreldre klarte ikke å fange det opp, da alt var nytt og uoversiktlig for dem også.
– Hassan har opplevd mye vondt og har vært ressurssvak. Grunnet kulturforskjeller levde han et dobbeltliv for ikke å skuffe foreldrenes somaliske verdier. Man taper på begge fronter, du blir revet vekk fra hjemlandet og kjenner ikke verdiene der lenger, samtidig som du ikke blir akseptert i det nye samfunnet.
I bakgrunnen kan du høre skudd. Mogadishu er ikke blitt bedre, det er urolig der og jeg er redd for ham.
Havnet på feil side
Yusuf ble tatt hånd om av barnevernet i 15-årsalderen, fikk etter hvert egen leilighet med tilsyn én gang i uka.
– Når man bor for seg selv, sier det seg selv at man lett kommer i et litt spesielt miljø. Foreldre vil ikke at barn skal omgås “problembarn”, så det blir til at man finner likestilte og dermed havner helt på feil side, sier Gundelach.
– I somalisk kultur, hvor religion er viktig, er det skambelagt hvis man blir litt for “norsk”. Tar man seg for eksempel en øl i helgene under russetiden, er man “ødelagt”, og ifølge familien blir man også sett ned på av andre somaliere.
Innhentet av kriminell fortid
Beate traff Hassan i 1999 da han hadde startet en nattklubb. De to forelsket seg i hverandre på tross av forskjellig kultur og etnisitet. De ble samboere i 2000. Hassan prøvde å få livet sitt på rett kjøl, la fra seg kriminaliteten og endelig var han på vei med et A4-liv for første gang.
I 2000 jobbet Yusuf i et budfirma, bodde på Bjørndal med Beate og hennes datter og de ventet et felles barn. Hassans far døde i 2002, Hassan tok tapet tungt. Han visste at politiet rullet opp en sak fra hans tidligere liv, én etter én ble arrestert, og han visste at han sto for tur.
– Han orket ikke fortelle meg om det og gjøre meg bekymret. Han visste jeg var sterkt imot kriminalitet, sier Beate.
Politiet grep inn april 2003. Mens Gundelach var innlagt fødeavdelingen, arresterte de Hassan da han var ute for å kjøpe småting.
– Jeg fikk en telefon av politiet en time før jeg fødte datteren vår. De beklaget, men hadde vært nødt til å pågripe mannen min. Jeg fødte helt alene uten å fortelle noen hva som hadde skjedd. Hvordan forteller man familien at mannen min sitter i fengsel på en sånn dag? Hvordan skulle jeg forklare faren min som hadde nok fordommer som det var til innvandrere at han hadde rett og at barnefar var kriminell? Jeg holdt det for meg selv i ett år. Jeg ville ikke at de skulle få et dårlig inntrykk av en som var så fantastisk på alle andre områder, men som hadde kriminelt rulleblad.
Gledet seg til å bli en “ekte familie”
Hassan fikk ti år i fengsel, ti år som skulle sones.
– Vi besøkte Hassan to ganger i uken på Ullersmo, siden ble det to ganger i uken på Ringerike. På et vis gikk jo livet videre, jeg følte at han var tilstede og vi hadde en type familieforhold selv om han var innsatt. Barna gledet seg til den dagen vi kunne bli «ekte» familie. Da Hassan begynte å få permisjoner fra soningen, feiret vi jul med min norske familie, reiste på hytteturer og andre ting som familier gjør. Hassan syklet Birkebeinerrittet, Kongerittet, klatret i fjellet, var både i bassenget og på ridingen. Vi hadde drømmer om den dagen han skulle bli fri.
Integrering i fengsel
I ungdomsårene hadde barnevernet ikke sørget for at han gikk på skolen. Hassan tok opp først ungdomsskole, så videregående.
– Han tok grunnkurs industrimekaniker og jobbet i fengselsfjøset, samt vaskeriet. Jeg mener fengselet har hjulpet Hassan å integrere seg. Han fikk mye norsk kultur innabords.
Hassan var hjemme hver lørdag samt et par timer om torsdagene, han hadde flere lange permer samt soningsavbrudd flere ganger.
– Tro det eller ei, men datteren min har et like tett bånd til sin far som andre barn har til sine fedre. For identitetsforankringen er det viktig at hun er trygg på hvem hun er og jeg kan aldri lære henne å bli en somalier, men hun blir alltid spurt hvor hun kommer fra.
Reiste til Nederland
I dommen fulgte det en utvisning fra Norge. Hassan har aldri vært norsk statsborger, og da han slapp ut, fikk han ikke lov å jobbe.
– Han ble totalt avhengig av meg, enda han hadde gledet seg til å endelig komme hjem og hjelpe meg økonomisk samt med barna.
En gang ble han stoppet etter en biltur og satt i arrest i fire timer for identifisering. Etter denne episoden valgte han å reise en kort periode til Nederland, men savnet etter datteren ble for sterk.
– Hassan orket ikke å gjemme seg, eller ha et liv som en papirløs, en mann uten identitet. Politiet kom hjem til meg og spurte etter ham, og da skjønte jeg at det var alvor.
“En kamp du ikke kan vinne”
Gundelach kontaktet advokater, men de sa det hele var nytteløst siden han allerede hadde tapt i retten mot UNE/UDI.
– Jeg fikk høre med en gang: dette er ikke juss, men politikk. Ikke sløs mer penger, men reis og start på nytt i et annet land. Likevel, hvordan tar man med seg to barn, reiser fra en leilighet jeg eier, bil og fast jobb for å starte et annet sted?
Verst for datteren
6. februar ble Hassan fulgt ut av Norge av ansatte fra Politiets utlendingsenhet (PU).
– Han prøvde å virke modig og uredd, og holdt hodet oppe for å ikke skuffe barna og meg, som bare gråt. Han ble fulgt av tre hyggelige politimenn, men det var grusomt.
Etter at Hassan hadde gått igjennom sikkerhetskontrollen, løp parets tiårige datter tvers igjennom, forbi vaktene og kastet seg i armene på faren sin.
– Vi var alle knust, sier Gundelach med tung stemme.
Hører skudd på mobilen
Gundelach har ringt ektemannen sin hver dag etter uttransporteringen fra Norge til Somalia.
– I bakgrunnen kan du høre skudd. Mogadishu er ikke blitt bedre, det er urolig der og jeg er redd for ham. Hvordan skal familien min leve? Skal jeg flytte dit for å være sammen mannen min?
Hun mener Hassan har sonet straffen sin, og er ferdig med det livet han levde før han fikk familie.
– Han er voksen nå og vil leve rolig med familien sin. Kriminaliteten har han betalt for, selv om han ble sviktet av alle voksne, og ingen søkte pass for ham, sier hun.
– Hjerterått
Advokat Arild Holden var Gundelach og Hassans forsvarer i utvisningssaken. Han sier han opplever saken som hjerterå.
– Yusuf hadde sin barndom her, og ble etter hvert overlatt til seg selv. Norske myndigheter burde tatt ansvar ved å la ham bli – særlig fordi han også har barn som er knyttet til ham.
Noen løsning på saken nå er vanskelig å se, mener han.
– Etter hvert som tiden går kan dette likevel stille seg annerledes, legger Holden til.
Flere hundretalls sendt ut
Ifølge TV2 har Politiets utlendingsenhet (PU) hittil i år tvangsreturnert 1159 utlendinger fra Norge, mot 820 i samme periode i fjor, en økning på 40 prosent. Størst er økningen blant straffedømte utlendinger. Til nå tvangsutsendt 427 straffedømte, en økning på 60 prosent i forhold til i fjor.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) mener det er viktig å ha et sterkt fokus på å sende ut overnevnte gruppe.
Utrop lyktes ikke å få kommentar fra UDI før avisen skulle i trykk.
FAKTA
Om utvisning av utenlandske borgere
Utlendinger med oppholdstillatelse i Norge kan utvises hvis de gjør noe straffbart. En utlending kan utvises i to år, fem år eller varig.
Som hovedregel skal innreiseforbudet ikke gjøres varig dersom utlendingen har barn i Norge som vedkommende i lengre tid har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med av et visst omfang.
Det er likevel mulig å vedta utvisning med varig innreiseforbud når utlendingen har barn i Norge. Forhold som særlig kan tale for varig innreiseforbud, er blant annet at
| a) | utlendingen er straffet for et lovbrudd som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer |
| b) | utlendingen er straffet for vold eller overgrep mot nære familiemedlemmer, |
| c) | utlendingen er domfelt gjentatte ganger for lovbrudd som kan føre til fengselsstraff i mer enn seks måneder, eller |
| d) | det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge. |
(kilde: lovdata.no)
