Foto: Tine Poppe
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Evalueringen viser at asylintervjuet til barn som kommer alene – enslige mindreårige asylsøkere – gir et godt grunnlag også for klagebehandlingen. Når det gjelder barn som kommer i følge med omsorgspersoner – medfølgende barn – er det i praksis bare barn over sju år som i dag får tilbud om barnesamtale.
– Igjen vil det si barn under sju år i hovedsak ikke blir hørt i UDI, understreker prosjektleder Elisabeth Gording Stang ved NOVA til hioa.no.
Sammen med Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning gjennomført en evaluering og kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas (UNEs) saksbehandling.
– Etter FNs barnekonvensjon har alle barn en rett til å bli hørt i saker som angår dem. Dette gjennomføres ikke godt nok i dag, legger hun til.
Lite fokus på barnets synspunkter
Forskerne finner videre at når UNE vurderer hvorvidt et barn skal høres, er det hovedsakelig ut fra hensynet til sakens opplysning, og ikke alene ut fra barnets individuelle rett til å bli hørt, til tross for at interne retningslinjer understreker retten til å bli hørt etter barnekonvensjonen.
– Vårt inntrykk at UNE som regel ikke velger å innkalle barnet til nemndmøte med mindre det forventes at barnet kommer med opplysninger av avgjørende betydning for utfallet, forteller Lidén til hioa.no.
Forskerne anbefaler videre at UNE gjennomfører et forsøksprosjekt om høring av barn. Prosjektet bør omfatte alle barn som ikke tidligere er blitt hørt i saken, samt barn i saker hvor det har gått lang tid siden barnet uttalte seg for UDI. Barn i saker der opplysninger som har kommet fram tyder på at barnet har eget asylgrunnlag, og barn i saker der det har skjedd vesentlige endringer i barnets situasjon bør innarbeides generelt.
