Foto: Flickr/Christopher Long
- Provoserer for samfunnsendring - 02.10.2018
- Flere innvandrere stemmer Ap - 15.08.2017
- Mener hijaben misforstås - 23.05.2016
Barn med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for følelsesmessige problemer enn etnisk norske barn. Det har Daniele Evelin Alves, stipendiat ved Folkehelseinstituttet, kommet frem til i en fersk doktorgradsavhandling.
Barn allerede i ti- til tolvårsalderen kan ha høyere risiko for å få emosjonelle problemer enn etnisk norske på samme alder. Problemene Alves peker på, er blant annet angst, depresjon og somatisering.
– Somatisering er kroppsliggjøring av problemer som er knyttet til følelsene. Det vil si at man for eksempel får vondt i magen eller hodet når man er deprimert eller føler seg redd, forklarer Alves.
Studien har tatt for seg barn med innvandringsbakgrunn. De fleste har bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka (tamiler).
Høye forventninger
Alves forklarer at det er en sammenheng mellom barnas emosjonelle problemer og hva foreldrene forventer av dem.
– Vi så at foreldrene sammenlikner barnas skoleresultater med andre barns resultater. Innvandrerforeldre har høyere forventninger til sine barn enn etnisk norske foreldre.
Det at de blir sammenliknet med andre barn henger sammen med barnas emosjonelle problemer. Men akkurat hva som påvirker hva, vet man ennå ikke nok om.
– Vi vet ikke hva som er høna og hva som er egget, slår hun fast.
Gutter mer utsatt
Studien tyder på at innvandrergutter med skoleproblemer er spesielt utsatt.
– Det kan forklares med at det forventes mer av gutter enn av jenter i den alderen. Foreldrene legger større press på guttebarna.
Gutter har i tillegg generelt mer problemer på skolen, påpeker hun.
Et annet problem guttene sliter med, er negative stereotypier. Noen studier indikerer at det finnes flere negative forestillinger om gutteinnvandrere enn jenteinnvandrere. Det kan være en mulig forklaring på at guttene diskrimineres mer enn jenter.
– Media presenterer som oftest jentene som ofre, mens guttene presenteres som the bad guy, sier hun.
I familier med tradisjonelle verdier, som er overrepresentert i studiens innvandringsutvalg, forventer foreldre at gutten skal ta vare på familien i fremtiden. Derfor stilles det høyere krav til ham. Det forventes at han lykkes i samfunnet ved å skaffe jobb og ta seg av familien økonomisk, mens jentene gifter seg og er med på å ta seg av svigerfamilien sin.
Innvandrerjentene er muligens mer utsatt for emosjonelle problemer når de kommer inn i puberteten og utvikler identiteten sin. Da begynner de å trosse foreldrenes kultur.
Krever mer forskning
Sammenhengen mellom foreldrenes prestasjonspress og barnas emosjonelle problemer må man forske mer på, mener Alves. Hun håper på at resultatene hennes vil bli brukt som grunnlag for videre forskning.
Det mener hun bør skje før man kan utvikle gode forebyggende tiltak.
– Det trengs mer forskning før man eventuelt kan irettesette innvandrerforeldrene. Vi vet jo ikke enda om presset er godt eller dårlig, sier hun.
Hun mener noen barn har behov for at foreldrene er ambisiøse, for da yter de gjerne mer.
– Men ikke alle barn takler slikt press. Alternativet er at foreldrene engasjerer seg i barnets skoleutvikling uten å presse for mye, mener hun.
