Foto: Pressefoto
– Vi går glipp av kunnskap om potensielle terrorister, og vi får en svekket evne til å oppdage nye, sier Thomas Hegghammer, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Klassekampen.
Han er sjefen til stipendiatene Jacob Ravndal og Johannes Due Enstad.
De to er de eneste i Norge som forsker på høyreekstrem terrorisme etter 22. juli, og begge jobber i midlertidige vikariater ved FFI. Nå står de i fare for å gå tom for midler til å forske videre.
Den manglende tilgangen på forskningsmidler får den profilerte advokaten Geir Lippestad til å reagere.
– Her må det helt klart settes inn mer kraft. Norge er ikke et sted hvor vi kan tenke at høyreekstrem vold er noe som bare finnes i utlandet. Historien har vist oss at det er noe vi har her også, sier Lippestad.
Mye på virkningene, lite på årsakene
Klassekampen har snakket med ledende forskere innen sikkerhet og terrorisme, og gjennomgått forskningsprosjekter som er startet opp etter 22. juli.
Konklusjonen er ifølge avisen klar: Det forskes i stort omfang på effektene av 22. juli, men institusjonene som forsker på terrorisme ser i svært liten grad på voldelig høyreekstremisme som fenomen.
Måtte søke kunnskap i utlandet
I 2002 forsvarte Lippestad nynazisten Ole Nicolai Kvisler som ble dømt til 17 år fengsel for det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen. I 2011 fikk han oppdraget med å forsvare Anders Behring Breivik.
– Mangelen på kunnskap om høyreekstreme miljøer har bekymret meg i flere år. Som forsvarer har jeg dukket ned i to store saker som har med høyreekstrem vold å gjøre, og ved begge anledninger har jeg blitt nødt til å søke kunnskap om miljøene i utlandet, fordi vi har manglet kunnskap her i Norge, sier han.
