Foto: Wikipedia
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Tore Bjørgo leder C-REX – Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. I 2016 ble en rekke forskere – sosialantropologer, historikere, statsvitere, religionshistorikere og kriminologer – satt sammen for å samle kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.
22. juli var bakteppet.
– 22. juli avslørte et kunnskapsbehov på høyreekstrem terrorisme. Det manglet oppdatert kunnskap på et fenomen som hadde endret seg. Derfor ble C-REX opprettet, sier Bjørgo til Vårt Land.
Tore Bjørgo beskriver høyreekstreme i dag som eldre enn før, og at de opererer stort sett på nettet, men noen veldig få kan plutselig dukke opp med våpen i hånd.
– Generelt er den yngre generasjonen mer tolerant og det er mindre fremmedfrykt blant dem. Unge i dag ser ikke i samme grad på dem som er annerledes enn dem selv som skremmende.
Høyreradikale partier en trussel
Lederen mener at høyreradikale og ekstreme partier som får makt, er en større trussel mot demokratiet enn volden.
Når høyreradikale strømninger får utløp gjennom partisystemet, vil det påvirke demokratiet negativt. Politikere bruker sosiale medier til å spre falske nyheter og konspirasjoner for å få stemmer gjennom lovlige valg. Etter de har vunnet, kan de bygge ned demokratiske institusjoner innenfra.
– Det er større skadepotensial på lang sikt, enn volden. Det er en annen type fare, sier han.
