Foto: Thomas Martinsen
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Nesten 200 mennesker ble arrestert, men under ti personer ble til slutt straffedømt. Bråket fikk stor medieoppmerksomhet, både i nyhetsoppslag og på debattplass. Flere organisasjoner og fremtredende personer i Oslos minoritetsmiljø gikk hardt ut mot voldsbruken.
For mange av minoritetsungdommene som deltok i demostrasjonene ble voldsepisodene og de sterke reaksjonene samtidig en politisk vekker. Slik oppsummerer forskerne Christine Jacobsen og Mette Andersson fra Universitetet i Bergen, som gjorde intervjuer i Oslos moskéer i tiden før demonstrasjonene, mens de pågikk, og i etterkant.
Ble mobilisert
Et stort flertall så invasjonen av Gaza som et angrep på det globale, muslimske samfunnet, og mange unge muslimer gikk ut i vinterværet for å uttrykke solidaritet med palestinerne, og sinne mot Israel og deres allierte. Mange hadde ikke demonstrert før.
– Gaza-demonstrasjonene førte til mobilisering og engasjement, og ga minoritetsungdom en mulighet til å være synlige, og få ordet i debatten. Ungdommene inn på kollektive arenaer hvor de fikk diskutert, formulert og uttrykt offentlig en form for maktkritikk, sier Jacobsen til forskning.no.
Handlet også om minoritetsstatus
For mange ungdommer handlet ikke demonstrasjonene bare om konflikten i Midtøsten, men også om deres status som minoritet, og deres erfaringer med rasisme og diskriminering i Norge.
– Erfaring med diskriminering og sosial utestenging har bygd seg opp og kom til uttrykk i disse demonstrasjonene.
Opptøyene skapte intens debatt mens de fremdeles pågikk, og i tiden like etterpå, men uroen førte også til mer permanente endringer.
– Nye debattforum ble institusjonalisert, som for eksempel dialogmøtene på Litteraturhuset i Oslo, som gir minoritetsungdom en arena hvor de kan snakke om sine erfaringer og sin frustrasjon, sier Jacobsen.
Linken til illustrasjonsbildet.
