Foto: NRK P3
- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
– Tanken er at utstillingen ikke er helt ferdig ennå. Den skal bli til underveis, og publikum skal få anledning til å bidra med innhold, sier direktør Lena Fahre ved 22. juli-senteret til NTB.
På et sted i utstillingen kan nemlig de besøkende sende inn en melding fra mobiltelefonen der de kan bidra inn i samtalen om 22. juli, ved å svare på hva «aldri mer 22. juli» betyr for dem. Meldingen kommer straks opp på én av de 206 skjermene på den store veggen i rommet, og de blir fortløpende skiftet ut ettersom nye meldinger tikker inn.
I utstillingen bidrar fotograf Andrea Gjestvang med portretter av overlevende og etterlatte både fra regjeringskvartalet og Utøya.
Målet med utstillingen er å skue tilbake, men også framover, ifølge Fahre. Refleksjoner og fortellinger fra både direkte berørte, men også fra mannen i gata er en sentral del av utstillingen.
– Man så tidlig at det var en større rolle å fylle her, med å få på plass et tilbud til skoleklassene, sier Fahre.
De synlige sporene etter bomben i lokalene var et viktig element i utstillingen. På grunn av byggingen av det nye regjeringskvartalet ble imidlertid senteret flyttet i 2019 fra Høyblokka til lokaler like rundt hjørnet.
– Men vi jobber veldig intenst med å komme tilbake til Høyblokka, sier direktøren, som legger til at de skal flytte inn i 2025 når Høyblokka er etter planen står ferdig.
Beslutningen om å la 22. juli-senteret få bli i første etasje av Høyblokka har påvirket det nye regjeringskvartalet. Opprinnelig skulle Statsministerens kontor igjen flytte inn i toppen av blokka. Men blant annet som følge av senterets plassering ble det besluttet å flytte kontorene til et av de nye nabobyggene som oppføres.
– De sa at man svært raskt opplever at publikum etter hvert er så unge at de ikke husker selve angrepene, og at det blir ganske innlysende at dette er historie, seniorrådgiver Anne Talsnes ved senteret til NTB.
Hun trekker fram diskusjonen om berøringsangst angående 22. juli. Men berøringsangst er noe barna er helt upåvirket av, er deres erfaring.
– De hopper rett ut i det med sine spørsmål, sier Talsnes.
Leder Lisbeth Røyneland i Støttegruppa sier til NTB at selv om det er fint at de yngste barna lærer om 22. juli i klasserommene, er en skoletur til 22. juli-senteret og Utøya den sterkeste måten å lære om terrorangrepene på.
– Man sender ungdommer ned med hvite busser til Auschwitz i Polen. Men man behøver ikke å dra helt dit, vi har det her hjemme også, sier hun.
– Det er det mye av berøringsangsten handler om også, at man ikke har erkjent helt at dette har skjedd her.
