Foto: Pressefoto
Dette stemmer ikke, sier Nora Stene, førsteamanuensis fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet rapporten «Endring i det stille» med undertittelen «Kvinner i drift og ledelse av norske moskeer».
Rapporten handler om kvinners deltagelse i disse moskeene: Det islamske fellesskapet Bosnia-Herzegovina Norge, Islamic Cultural Center – ICC, Albansk islamsk kultursenter Norge, Det Islamske Forbundet – Rabita og Center Rahma.
– Unyansert av NRK
Hennes bakgrunn for å skrive rapporten var en NRK-undersøkelse som konkluderte med at hele 70 prosent av av et utvalg på cirka 280 moskeer manglet kvinner i ledelsen. Ifølge NRK var kvinneandelen 8 prosent ved de resterende 84.
– Svakheten ved NRKs undersøkelse at den ikke viste hvordan moskeene er organisert. Kilden for undersøkelsen var Brønnøysundregistrene som kun registrerer sentralstyrene, innvender Nora Stene.
Hun forteller at en moské ofte har flere lokale styrer og råd og her er kvinnene bedre representert.
– Og det er ikke nødvendigvis Sentralstyret som bestemmer hva som skal skje i moskeen, påpeker hun.
Stene understreker at NRK-analysen ikke var gal, men sier den hadde for få nyanser:
Lokal og uformell kvinnemakt
– Undersøkelsen viser heller ikke den lokale eller uformelle makt kvinnene kan ha via uformelle lederroller.
NRK konsentrerte sine tall om moskeene som er medlem av Islamsk Råd i Norge. Nora Stene plukket ut de fem største og mest toneangivende moskeene i Norge da hun skulle finne ut hvor mange kvinner som deltok i ledelsen. Ingen av dem er med i Islamsk Råd i Norge, men medlemmer av paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN). Disse fem er ifølge Stene blant landets største og mest veletablerte muslimske trossamfunn.
Hennes funn er ganske annerledes:
– Tre av de fem jeg refererte til hadde kvinner i sentralstyret, ett av dem hadde delt opp sentralstyret i kvinnesentralstyre og mennstyre. De to andre var organisert med egne kvinneavdelinger med egne sentralstyrer.
i Brønnøysundregistrene kom ikke lokalavdelingene frem.
ICC har en lokalavdeling som har 50 -50 kvinner og menn.
Bosniske har lokalavdelinger, flere av dem er ledet av kvinner.
Risikerer å miste statsstøtte
Første januar trådde den nye trossamfunnsloven i kraft. Loven krever at trossamfunn skal rapportere om arbeid for kjønnslikestilling innad. Partier på Stortinget har imidlertid foreslått at trossamfunn som ikke har 40 prosent av hvert kjønn i styret skal miste statsstøtten.
Et ideal om likestilling er vevet inn i den nye loven. Det skal være lik adgang til å bli ansatt og valgt til styrer og råd med unntak av religiøst definerte stilling.
Trossamfunn som mottar statsstøtte skal skrive årsrapporter om tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling. Manglende kvinnerepresentasjon er blitt trukket frem som et argument mot offentlig støtte.
Selv om kvinnene er underrepresentert i de Brønnøysundregistrerte sentralstyrene, dokumenterer Stenes rapport at kvinnene har betydelig uformell makt i moskeene, i tillegg til at de i flere moskeer også er representert i det formelle ledersjiktet. De innehar mange andre verv og har en rekke andre ulike posisjoner av betydning i menighetene så vel som praktiske oppgaver de utfører. I rapporten «En stille endring» har hun kartlagt dette som argument i debatten som fulgte lovforslaget høsten 2020.
Likestilling et langsiktig mål
Stene sier at lederne – både kvinner og menn – hun intervjuet i forbindelse med rapporten fortalte det var et langsiktig mål for dem å få en noenlunde lik representasjon av kvinner og menn i styrene, men at de mener dette må vokse frem innenfra.
– Likestilling blir ikke fremmet ved makt utenfra, var det samlede svaret jeg fikk fra dem jeg intervjuet, forklarte Stene. Hun sier at flere mener endringene vil skjer over tid og i det stille.
– Det har allerede skjedd mye etter migrasjonen. Da mistet kvinnene mye av det nettverket de hadde i hjemlandet og de begynte å samles i moskeen. Moskeene tilbød nye aktiviteter rettet mot kvinner, kvinner tok roller, ble lærere og startet sosiale tiltak. I egne kvinnegrupper fikk de lede bønn, preke eller fungere som åndelige veiledere. Nå har vi et generasjonsskifte med ungdomsforeninger hvor unge av begge kjønn deltar. Parallelt med dette får voksne kvinner lederroller.
Endringene kommer både innenfra og utenfra, heter det i rapporten.
– Moskeene har alltid tilpasset seg omgivelsene. Det bør ikke overraske at norske moskeer tilpasser seg norske forhold, sier hun.
Lærde kvinner har høy status
Ett funn i rapporten er at de fem moskeene neppe kunne opprettholdt all sin virksomhet hvis det ikke var for frivillige kvinner og deres engasjement. Drift av moskeene gir også kvinnene mulighet for autoritet.
– De lærde kvinnene har en særlig status. Dette er ikke allment kjent i norsk offentlighet, kanskje fordi vi er så kjent med imamer. Disse kvinnene brukes til undervisning, rådgivning og rituelle oppgaver. I de fem moskeene jeg kartla, var det flere av dem. Flere enn tidligere av kvinnene blir religiøst utdannet og flere moskeer ansetter dem. Dette er en internasjonal trend. De lederskikkelsene jeg intervjuet ønsket å fremheve at det har skjedd en endring innad i egne trossamfunn. De ønsket at rapporten min skulle synliggjøre dette, forteller Nora Stene.
Vil ikke ha kvotering
Lederne fryktet ifølge Stene at dersom de blir pålagt et krav om at det ene kjønnet skal være representert med en 40 prosent andel i styresammenheng, vil det stoppe den dynamiske prosessen som er i ferd med å skje innad.
– Det ble sagt at et krav om 40 prosent kan føre til at man setter inn kvinner bare for å ha kvinner der uten at de har noen faktisk lederverv, de blir bare navn på papir. De ga uttrykk for at de vil ha kvinner som er vant til å lede, som er valgt av menigheten, ikke bare noen navn på papir fordi man ellers vil miste statsstøtten. De var opptatt av at likestillingen må skje som en demokratisk prosess innenfra.
Lena Larsen, MDN: Ulikt syn på kvinners plass i moskeene
i forbindelse med lanseringen av Nora Stenes rapport arrangerte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Muslimsk Dialognettverk (MDN) den digitale konferansen «Endring i det stille». Lena Larsen, religionshistoriker og leder for Oslo-koalisjonen for tros- og livssynsfrihet på Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo deltok. Hun mente at vi ville se et stadig sterkere skille når det gjelder likestilling mellom de ulike moskeene i fremtiden.
– Islamske trossamfunn i Norge representerer en stor spennvidde av kulturer og tradisjoner, avhengig av nasjonalitet og etnisitet, språk og religiøse tolkninger. De har ulike syn på kvinners plass og funksjon i moskeene.
– Noen moskeer er innadvendte uten en profil ut i det norske samfunnet, andre er mer utadvendte. I enkelte moskeer er det de eldre som holder igjen, i andre er det ungdommer som bringer inn det norske likestillingsidealet.
Lena Larsen mener også at tidsaspektet spiller en rolle.:
–Moskeene med kortest fartstid, gjerne etablert av flyktninger i små lokalsamfunn, har nok med å stable en virksomhet på beina i et samfunn som er helt annerledes enn det de er vant til.
Hun betegner den nye trossamfunnsloven som «krevende»:
– I tillegg til å drive trossamfunn stort sett på frivillig basis og med litt støtte fra medlemmene, er de altså underlagt et rapporteringsregime som er krevende for dem som ikke er vant til det. Muslimsk Dialognettverk har holdt kurs i dette for sine medlemsmoskeer.
Statsråd Kjell Inge Ropstad (Krf): Interessant rapport
Til stede på konferansen var også barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Han sa han hadde notert seg at rapporten beskriver kvinners sterke engasjement i moskeene, men at det likevel var en underrepresentasjon av kvinner i de Brønnøysundregistrerte styrene. Det kan være et demokratisk problem, mente Ropstad, men det behøver ikke nødvendigvis være det.
– Jeg synes det er interessant at rapporten viser at moskeene tilpasser seg det norske, der vi har sterke likestillingsidealer, sa Ropstad.
Kari Henriksen (Ap): Hilser ny lov velkommen
Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet er blant dem som har engasjert seg sterkt for å sikre likestilling i norske trossamfunn. Hun påpekte at det var positivt at den nye loven krever at tros- og livssynssamfunn og må rapportere om hvordan de jobber med likestilling i sine organisasjoner.
– Det øker bevisstheten, og alle, om de er tros- og livssynssamfunn eller offentlige etater, må tenke igjennom hvordan likestillingen gjenspeiler seg i sin organisasjon.
Et motsatt problem
Det fremkom på konferansen at buddhister og kristne frikirker sliter med å overholde kravet fordi de ikke får tak i nok menn i styrene.
Egil Lothe, generalsekretær i Buddhistforbundet, forklarte at overvekten av kvinner i buddhistiske trossamfunn i Norge er til dels meget stor. Selve Buddhistforbundet har 56 prosent kvinner i styret, en kvinnelig styreleder og et arbeidsutvalg som kun består av kvinner.
– I den grad vi føler på en utfordring er det kanskje at det er viktig å få med både menn og kvinner, ikke bare kvinner, forteller Lothe.
I Den thailandske buddhistforening er hele 82 prosent av styrerepresentantene kvinner, men samtidig er det adskillig flere kvinnelige medlemmer.
Diskriminering av menn?
Også i frikirkene er det skjevheter – i begge retninger. Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd (NKR), gjorde selv en undersøkelse av kjønnsrepresentasjonen i NKRs medlemssamfunn for noen år siden. Da oppdaget han at menn er nesten helt fraværende fra styrene i flere norske menigheter.
– Dersom manglende deltakelse av kvinner i styrene er et resultat av diskriminering av kvinner, er det nærliggende å spørre om manglende deltakelse av menn er diskriminering av menn? Eller blir en slik fortolkningsramme rett og slett for snever? spurte han.
Generalsekretær Joys i STL:Likestillingen er på god vei
– Rapporten er viktig og gir godt belegg for å si at dette med likestilling er på god vei. Kvinner slipper mer og mer til i moskeene. Dette er også noe man ønsker internt i trossamfunnene, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Hun tror funnene i «Endring i det stille» vil overraske mange:
– Storsamfunnet vil kan skje være overrasket over å se dette, og at det er så vidt liten motstand i moskeene mot kvinner i ledelse, sier hun.
Kvinnelige ledere, prosent i ulike typer styrer:
ICC sentralstyret: 0 %
ICC lokalstyret Alna: 50%
Center Rahma, sentralstyret: 0 %
Albanske kultursenter, sentralstyret: 40%
Det Islamske Forbundet (Rabita), sentralstyret: 33%
Felleskapet Bosnia-Herzegovina, sentralstyret : 20%
Fellesskapet Bosnia-Herzegovina, flere lokalstyrer 20-60%
Kilde: «En stille endring», rapport fra Nora Stene, Universitetet i Oslo.
